Gå til innholdGå til handlekurven

Slutte å røyke

Tenker du at det er på tide å kutte røyken, eller i det minste redusere antall sigaretter? Det er aldri for sent å ta det første steget. Her forteller farmasøyt Katrine Båserud Mathisen om hvorfor og hvordan du slutter å røyke, i tillegg til at hun deler råd til hvordan du dumper røyken i praksis. 

Katrine Båserud Mathisen
Katrine Båserud Mathisen
Farmasøyt
Oppdatert: 13.10.2026

Hvorfor bør du slutte å røyke?

Det er store helserisikoer knyttet til røyking – uansett om du røyker flere sigaretter om dagen eller om du kun røyker av og til. Røyking forårsaker store skader på omtrent alle kroppens organer og fører derfor til flere sykdommer. Ifølge Helsenorge dør 5000 mennesker hvert eneste år i Norge på grunn av røyking, der hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken.

Samtidig er det store helsefordeler ved røykeslutt. De positive effektene merkes allerede kort tid etter røykeslutt og forbedrer livskvaliteten over tid. Dette inkluderer bedre blodsirkulasjon, lungefunksjon, hjertehelse og immunforsvar, for å nevne noe.

Derfor er røyking helseskadelig

Det er flere giftstoffer i hver eneste sigarett – faktisk finnes det over 5000 kjemiske stoffer i sigaretter, og flere hundre av disse utgjør en reell fare for mennesker. De inneholder blant annet tjære, arsenikk og benzen, i tillegg til nikotin og karbonmonoksid. Karbonmonoksid erstatter plassen som oksygen vanligvis opptar i blodet, noe som reduserer mengden oksygen som fraktes rundt i kroppen. Nikotin derimot er svært avhengighetsskapende, i tillegg til at det gir trangere blodårer som fører til økt blodtrykk og puls.

Risikoen for helseskade ved røyking øker i tråd med hvor ofte og hvor mye du røyker. Samtidig øker risikoen for helseskade jo tidligere du begynner å røyke. Oppsummert gir røyking et svært destruktivt helsebilde:

Kvinne knekker en sigarett

Foto: iStock.com/Antonia_Diaz

Helseskader ved røyking

Lungesykdom og kols

Røyking forårsaker skader på lungene, og kan resultere i en rekke forskjellige lungesykdommer som innsnevrer luftveiene og gir kronisk bronkitt og emfysem. Man samler disse sykdommene i paraplybetegnelsen kols (kronisk obstruktiv lungesykdom). Kols gir varige skader på lungene og dårligere lungefunksjon.

Mange utvikler også røykehoste, som er en langvarig eller kronisk hoste. Ofte starter det som tørrhoste og utvikler seg etter hvert til slimhoste.

Les mer om hoste her

Hjerte- og karsykdom

Røyking skader også hjertet, og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Årsaken til dette ligger i at røyking gir åreforkalkning og høyt blodtrykk. Åreforkalkning skjer ved at fett samler seg i blodårene som gjør dem trangere og stivere. Dette hindrer blodtilførselen og øker risikoen for blodpropp.

Følgende sykdommer og tilstander kan oppstå på grunn av røyking:

  • Hjerteinfarkt: Risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt dobles ved røyking, og risikoen er større for kvinner enn for menn.
  • Hjerneslag: Røyking gir også dobbel risiko for hjerneslag. Åreveggene blir nemlig skadet, herunder trangere og stivere, på grunn av røyking. I slike tilfeller kan blodtilførselen til hjernen stoppe og resultere i hjerneslag.
  • Røykebein (claudicatio intermittens): Åreforkalkning kan også gi redusert blodtilførsel til beina, og forårsake smerter og opplevelsen av at beinet er konstant kaldt. Ved koldbrann kan det angrepne området måtte amputeres.

Kreft

Røyking anses som den viktigste enkeltårsaken til kreft ettersom det finnes minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i tobakksrøyk. Selv små mengder tobakksrøyk kan skade arvestoffet ditt (DNA) og dermed gi grobunn for utvikling av kreftceller. Utover lungekreft, som er den kreftformen som tar flest liv i Norge, kan man utvikle blærekreft, livmorhalskreft og kreft i munnen og svelg på grunn av røyking.

Øvrige helseskader

  • Fruktbarhet, graviditet og skade på foster: Ved røyking under graviditeten øker risikoen for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og dødfødsel. Både menn og kvinner kan oppleve nedsatt fruktbarhet på grunn av røyking.
    Finn flere råd om graviditet her
  • Diabetes type 2: Risikoen for å utvikle diabetes type 2 er høyere for storrøykere enn dem som røyker mindre eller er tidligere røykere.
  • Øyesykdom og nedsatt syn: Røykere har fire ganger så stor risiko for nedsatt skarpsyn sammenlignet med ikke-røykere. Årsaken ligger i at avfallsstoffer og celledød samler seg på netthinnen (makuladegenerasjon). Samtidig dobles risikoen for grå stær, øyebetennelser og tørre øyne.

Ekstra råd: Dersom du allerede har diabetes, bør du måle blodsukkeret oftere de første ukene av et røykestopp.

Fordeler ved røykeslutt – fortalt av farmasøyten

  • Helse: Det er store helsegevinster ved røykeslutt, blant annet at du reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt, hjerneslag og flere kreftformer. Blodsirkulasjonen blir nemlig bedre. Samtidig får du bedre kondisjon og føler deg piggere.
  • Lommeboka: Du sparer potensielt flere hundre tusen kroner på å slutte å røyke.
  • Tenner: Tennene dine blir hvitere, pusten blir friskere og risikoen for tannsykdommer reduseres.
  • Smak og lukt: Mat og drikke smaker bedre, du lukter bedre og sansene blir ikke forstyrret av røyk lenger. Samtidig lukter ikke tøyet ditt av røyk.
  • Hud: Hud og negler blir penere og friskere.
  • Familie: Du utsetter ikke lenger familie, venner og den øvrige sosiale omgangskretsen din for passiv røyking.

Hvordan slutte å røyke? Steg-for-steg tips fra farmasøyten

Vi anbefaler å lage en konkret plan som både gir deg et klart mål og som kan brukes proaktivt som motivasjon mens du er dypt inne i røykestoppet.

Sett en sluttdato

Start med å forberede deg på røykeslutt ved å sette en definitiv dato for når du skal slutte. Vi anbefaler at du velger en dato litt fram i tid, for eksempel om 2 til 4 uker. Da har du tid til å samle motivasjon og psykisk forberede deg på å droppe sigaretten.

Kartlegg røykevaner og triggere

Samtidig kan det være verdt å notere ned røykevanene dine slik at du proaktivt kan være obs på situasjoner hvor fristelsen oppstår. Start gjerne også med å gjøre om vanene dine allerede før røykestoppen, for eksempel ved å endre tidspunkt eller sted for røykingen. Da kan det være lettere å bryte vanene når tiden kommer.

Informer omgivelsene dine

Fortell venner, familie og kjære om at du planlegger å slutte å røyke. Da kan de lettere stille opp for deg i de verste ukene og månedene, samt holde deg ansvarlig underveis. Dersom noen av dem røyker, kan de også være oppmerksom på å la være med dette mens de er sammen med deg.

Planlegg mestringsstrategier

Lag en konkret plan for hva du gjør når røyksuget kommer: for eksempel tyggegummi, et glass kaldt vann, en kort spasertur eller å ringe en venn. Ha gjerne flere strategier klare, siden ulike situasjoner krever ulike løsninger. Husk også å være fysisk aktiv – dette lindrer abstinensplagene.

Få flere råd til hvordan du lykkes med å slutte – dag for dag: Symptomer og farmasøytens trinnvise guide til røykeslutt

Kvinne som drikker kaldt vann fra et glass

Foto: iStock.com/fizkes

Hjelp til å slutte å røyke

Medisinsk hjelp

Det finnes reseptpliktige legemidler som er spesielt utviklet for røykeavvenning, ved at det reduserer røyksuget og abstinenssymptomene. Snakk med legen din hvis du lurer på om et slikt legemiddel kan være aktuelt for deg.

Røykeapp

Ved røykeslutt kan du finne hjelp og motivasjon på flere apper og nettressurser. Helsedirektoratet tilbyr for eksempel hjelpemidler på nett som kan inspirere, veilede og støtte deg i prosessen. Du kan også sjekke ut mobilappen «Slutta»: En gratis app som kan gjøre det enklere for deg å kutte røyken.

Støtte fra familie og venner

Når du har sluttet å røyke kan du dra nytte av støtte fra familie, venner og kollegaer. Informer dem om at du har stoppet med å røyke. Dermed kan de vise forståelse og lettere legge til rette for at du lykkes.

Nikotinerstatning

Nikotinerstatningsprodukter er reseptfrie legemidler som tilfører kroppen en passe mengde nikotin, noe som gjør det enklere å kontrollere det fysiske røyksuget. Du får erstattet noe av det nikotinet du får fra sigarettene, slik at du gradvis kan redusere inntaket av nikotin og bli kvitt vanen med å røyke.

Kartlegg nikotinavhengigheten din

Hvor avhengig er du? En enkel tommelfingerregel er: røyker du mer enn 10 sigaretter daglig, og tar du din første røyk innen 30 minutter etter at du har stått opp, regnes du som sterkt nikotinavhengig. Da bør du vurdere å kombinere to nikotinerstatningsprodukter for å øke sjansen for å lykkes.

Husk! Dersom du bruker faste medisiner bør du snakke med lege/farmasøyt før du slutter å røyke.

Nikotinerstatning – riktig bruk gir størst sjanse for å lykkes

Bruk produktene lenge nok

Der mange trår feil, er at de bruker både en for lav dose av røykesluttproduktet og over for kort tid. Dette øker risikoen for tilbakefall. Produsentene anbefaler derfor at man bruker røykesluttproduktet i minst tre måneder, og ikke mer enn 6-12 måneder.

Etter ca. 6-12 uker, når du begynner å «komme over kneika», kan du velge å trappe gradvis ned på bruken av nikotinlegemidlene helt til du har sluttet med disse også.

Det finnes imidlertid konkrete retningslinjer for hvordan man bruker det aktuelle produktet. Finn en oversikt over alle nikotinerstatningsprodukter her

Bruk riktig dose

For å lykkes med å slutte å røyke med et nikotinerstatningsprodukt, er det i tillegg vesentlig å bruke en dose som er tilstrekkelig høy til å unngå at du tar deg en røyk igjen. Hvis du fortsetter å kjenne at suget etter røyk gir deg abstinenssymptomer som irritabilitet, rastløshet, nedstemthet eller lignende, kan du prøve å bruke legemiddelet oftere, eller bytte til et produkt som avgir mer nikotin.

Bruk riktig produkt

Det kan også være et alternativ å kombinere to produkter. Dette er anbefalt ved høy nikotinavhengighet (mer enn 10 sigaretter om dagen), eller dersom man har forsøkt å slutte tidligere med kun ett røykesluttprodukt.

Ved kombinasjon av to produkter øker sjansen ytterligere for å lykkes med å kutte ut røyken. Mest brukt er et depotplaster på huden for en jevn nikotintilførsel, og et korttidsvirkende produkt som munnspray, tyggegummi, munnpulver, sugetablett eller inhalator hver gang man opplever røyksug, eller er i situasjoner der man tidligere ville tatt en sigarett.

Les farmasøytens guide: En fullstendig oversikt over nikotinerstatningsprodukter

Hvilke nikotinlegemidler finnes?

Nikotintyggegummi

Hver tyggegummi frigir en kontrollert mengde nikotin til kroppen din, som er nok til å tilfredsstille røyksuget, men ikke så mye som en ekte sigarett. Velg mellom ulike smaker, styrker og doser.

Få et overblikk over bruken av nikotintyggis

Nikotinplaster

Et nikotinplaster frigjør nikotin gradvis, som tas langsomt opp gjennom huden og det vil ta noen timer før det er maksimal konsentrasjon i blodet. Det finnes to typer depotplaster med ulik varighet av nikotinfrigjøring: Nicorettes depotplaster skal sitte på i 16 timer og depotplaster fra Nicotinell skal sitte på i 24 timer.

Les mer om nikotinplaster og få mer informasjon om hvilke styrker du kan velge mellom

Nikotinspray

En nikotinspray begynner å virke allerede etter 60 sekunder. Dette hjelper deg til å takle røyksuget så snart det oppstår, slik at du raskt kan gjenvinne kontroll og føle deg mer trygg på at du vil lykkes med røykesluttforsøket.

Sugetabletter

Sugetabletten har den store fordelen at den er diskret sammenlignet med tyggis selv om den har mange av de samme egenskapene som nikotintyggegummi.

Les mer om nikotinspray og tabletter

Munnpulver

Et annet diskret røykeerstatningsprodukt er små porsjonsposer med munnpulver. Du lar en porsjonspose ligge under overleppen i ca. 30 minutter, og etter noen få minutter vil du merke nikotineffekten. Les mer om bruken i produktenes pakningsvedlegg.

Pass på barna!

For barn ser nikotintyggegummi og sugetabletter med nikotin ut som vanlig tyggis eller drops. Derfor er det viktig at du oppbevarer disse produktene på et sted som er utilgjengelig for barn.

Røyksug – hva gjør du når det melder seg?

Røyksug er normalt og går som regel over i løpet av få minutter. Suget kommer ofte i bølger og trigges av vaner, stress eller sosiale situasjoner. Bestem deg for noe du kan gjøre istedenfor å ta en røyk – prøv for eksempel noen av disse teknikkene når suget kommer:

  • Drikk et glass kaldt vann.
  • Ta noen dype åndedrag.
  • Gå en kort tur.
  • Tygg en nikotintyggegummi eller sug på en sugetablett.

Suget varer sjelden mer enn 3 til 5 minutter – klarer du å vente det ut, blir det lettere for hver gang. Spis ordentlig og regelmessig, og drikk mye vann (særlig ved røyksug). Dette holder blodsukkeret stabilt og kan hjelpe mot røyksuget. Fysisk aktivitet hjelper også.

Viktigheten av trening og kosthold

Mange opplever økt appetitt og lett vektøkning etter røykeslutt, blant annet fordi nikotin har dempet appetitten og økt forbrenningen noe. Regelmessig fysisk aktivitet og et stabilt kosthold med jevnlige måltider kan dempe både røyksug og uønsket vektøkning. Fysisk aktivitet frigjør dessuten endorfiner som kan roe abstinenssymptomer.

Få flere råd til hvordan du forebygger vektøkning ved røykeslutt

Søk råd hos apoteket

Ta kontakt med oss og våre farmasøyter dersom du ønsker tips og råd til hvilket nikotinerstatningsprodukt som passer til deg og ditt behov. Vi hjelper deg med å finne et passende hjelpemiddel.

Når bør jeg kontakte lege?

Du bør kontakte lege dersom:

  • Du har røykerelaterte tilstander som for eksempel langvarig hoste eller tungpustethet.
  • Du er gravid eller ammer, og ønsker å bruke nikotinerstatningsprodukter.
  • Du har alvorlig hjerte- og karsykdom, og ønsker å bruke nikotinerstatningsprodukter.
  • Dine tidligere forsøk med røykesluttprodukter ikke har ført til røykeslutt.

Farmasiet – finn produktene til røykestopp

Hos Farmasiet finner du et bredt utvalg av nikotinerstatningsprodukter – tyggegummi, depotplaster, munnspray, sugetabletter og munnpulver – fra merker som Nicorette og Nicotinell. Våre farmasøyter kan hjelpe deg med å finne riktig produkt og styrke for ditt behov.

Kvinnelig farmasøyt fra Farmasiet

Oppdag hele vårt sortiment av røykesluttprodukter

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det å slutte å røyke?

Du er ikke lenger avhengig av nikotin etter 1 år som røykefri.

Hva er de vanligste abstinenssymptomene?

Det er vanlig å bli irritert, få konsentrasjonsvansker eller oppleve rastløshet, i tillegg til at lett kvalme, hodepine og kaldsvette kan oppstå ved røykesug.

Kan jeg bruke to nikotinerstatningsprodukter samtidig?

Ja, du kan bruke to nikotinerstatningsprodukter samtidig. Dette er anbefalt ved høy nikotinavhengighet (mer enn 10 sigaretter om dagen), eller dersom man har forsøkt å slutte tidligere med kun ett røykesluttprodukt.

Kilder

Plikttekst:

Nicorette tilbyr reseptfrie legemidler til behandling av tobakksavhengighet/nikotinabstinenser for voksne over 18 år. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Kommersielt samarbeid

Denne teksten er skrevet i samarbeid med Nicorette, og kvalitetssikret av vår kvalitetssjef Rikke Heide.