- Innholdsoversikt:
- Hva er UV-stråling
- UV-indeksen indikerer styrken på solskinnet
- Solgyllen eller solbrent hud, eller verre
- Solkremer med fysisk eller kjemisk filter
- Forskjellige typer UV-stråler
- UVA- eller UVB-stråling: Hva er forskjellen?
- Slik beskytter du deg mot UV-stråler
- Følg solrådene
- Slik tolker du UV-indeksen
- Dette påvirker styrker på UV-indeksen
- Kort fortalt: UV-strålenes effekt på oss
- Ofte stilte spørsmål
Hva er UV-stråling?
UV-stråling, også kjent som ultrafiolett stråling, er elektromagnetisk stråling fra solen. Det utgjør en del av solens elektromagnetiske spektrum, hvis stråling jorden blir utsatt for. De ultrafiolette strålene kan gi skade på huden, og derfor anbefaler vi alle å sjekke UV-indeksen. Denne indikerer hvor sterke strålingene er, og når på dagen solskinnet skinner skarpest.
UV-indeksen indikerer styrken på solskinnet
UV-indeksen forteller oss hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Jo høyere indeks, jo sterkere er UV-strålingen.
– Sola, og dermed UV-indeksen, er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen, mellom kl. 12 og 15. Oppholder du deg ved vannet eller i snø, reflekteres solen og gir mer intense solstråler, forteller Rikke.
Før du går i solen, bør du sjekke det aktuelle UV-varslet. Her får du en indikasjon på hvor intens solen stråler og hvilke forholdsregler du bør ta.
Solgyllen eller solbrent hud, eller verre
UV-stråler gir oss en sommerbrun hud, men kan også føre til solbrenthet og i verste fall gi langvarige skader på huden. Det er viktig å beskytte oss mot både UVA- og UVB-stråler, som begge kan gi skader på huden.
– Velg en solkrem med stabile filtre som reflekterer eller bryter ned strålingene fra solen. Dette gir en god beskyttelse mot begge typer UV-stråler, hvis du også tar pauser i skyggen og dekker hodet og skuldre med en hatt med bred brem, tipser Rikke.
Les mer: Slik beskytter du deg mot solskinnet
Solkremer med fysisk eller kjemisk filter
Solkremer med fysisk filter legger seg utenpå huden, mens solkremer med kjemisk filter trekker inn i huden og absorberer UV-strålene. Det fysiske filteret reflekterer solstrålene og legger seg i stedet på huden som et tynt lag.
– Fysisk filter anbefales ofte til små barn og personer med svært sensitiv hud, da det ikke trekker inn i huden. Kjemisk filter er ofte mer behagelig i konsistensen og etterlater ikke en hvit hinne, utdyper Rikke.
Uansett type blir egenskapene redusert over tid, som understreker viktigheten av å påføre solkrem jevnlig når du er ute i solen.
Oppdag hele vårt sortiment av solkrem til liten og stor
Forskjellige typer UV-stråler
UV-stråling deles inn i tre grupper avhengig av bølgelengden:
- UVA-stråling: Størsteparten av UV-strålene fra solen er UVA-stråler. Dette er stråling med bølgelengde 315 til 400 nm og hvis rekkevidde treffer jordens overflate.
- UVB-stråling: UVB-stråler har en bølgelengde på 280 til 315 nm, hvorav omtrent 10 prosent treffer jordens overflate.
- UVC-stråling: Stråling som blir absorbert av ozonlaget i atmosfæren. Bølgelengden er 100 til 280 nm, og treffer dermed ikke jorden eller påvirker oss mennesker som oppholder seg i solen.
UVA- eller UVB-stråling: Hva er forskjellen?
Forskjellen mellom UVA- og UVB-stråling ligger i effekten og risikoen av strålingen. UVA trenger dypt ned i huden, gir rynker og pigmentflekker, og bidrar til hudkreft. UVA-stråler er dessuten til stede hele året, og trenger også gjennom glass. UVB-stråler forårsaker solbrenthet og stimulerer D-vitaminproduksjon. Styrken varierer med årstid og vær.
UVA-stråling
UVA-stråler utgjør 95% av UV-strålingen som når jorden. Selv om de ikke gir akutt solbrenthet like raskt som UVB, trenger de dypere ned i huden og bryter ned kollagen og elastin, som fører til rynker, pigmentflekker og økt risiko for hudkreft. Ubeskyttet eksponering for UVA-stråler forårsaker ikke alltid solbrenthet, men skader huden over tid og er hovedårsaken til soleksem og tidlig aldring.
UVB-stråling
Disse UV-strålene aktiverer produksjonen av vitamin D, og gjør oss solbrune, men også solbrente. Strålene stimulerer hudcellene som produserer pigmenter, som dermed gjør huden solbrun. Det øker imidlertid også risikoen for at kreftceller utvikles samtidig som huden eldes.
Slik beskytter du deg mot UV-stråler
UVB-stråler påvirkes i stor grad av skyer og ozonlag, noe UVA-stråler ikke gjør. UVA-strålene trenger med andre ord gjennom skyer og vinduer, og er aktive hele året, selv i overskyet vært.
– Både UVA- og UVB-stråler stimulerer hudceller og påvirker risikoen for å utvikle kreftceller. Derfor er det viktig å ta pauser fra solen når UV-indeksen er høyest, råder Rikke. Unngå derfor direkte sol mellom kl. 12 og 15 for best beskyttelse, avslutter hun.
Generelt penetrerer UV-strålene også klær og vann. Man kan derfor bli solbrent selv om man bader eller svømmer, og hvis du dekker deg til med sommerlette plagg. Dette er enda en grunn til å oppsøke skyggen i de mest solfylte timene.

Foto: iStock/eternalcreative
Følg solrådene
Selv om vi mennesker er avhengig av å bli utsatt for UV-stråling, kan det i store mengder føre til skade på hud og øyne. Derfor skal man være påpasselig når man er ute i solen og utsatt for store mengder sol over lang tid.
Råd 1: Begrens tiden i solen
Det anbefales at du begrenser tiden i sterk sol, særlig i tidsrommet kl. 12 og 15.
Råd 2: Skyggen er din venn
Av og til bør du ta en pause fra solskinnet og oppholde seg i skyggen. Du kan for eksempel gjøre dette når solen står høyest og UV-indeksen er høyest. Sjekk estimert UV-indeks i værappen på telefonen din, eller se oppdatert status hos NILU.
Råd 3: Beskytt deg med klær
Hodeplagg (caps, solhatt eller tørkle) er gull verdt når solen skinner på det sterkeste. Dekk gjerne skuldre eller sensitive områder med klesplagg. Husk også å beskytte øynene med solbriller.
Råd 4: Solkrem!
Din beste forsikring mot solbrenthet er solkrem – kombinert med de øvrige solrådene. Vi anbefaler at du velger minst solfaktor 30, og at du smører deg inn 30 minutter før du går ut i solen, at du gjentar smøringen hver andre time, og at du påfører ny solkrem etter bading og svetting.
Råd 5: Dropp solarium
Nyt den naturlige solen og ikke søk ekstra soleksponering i solarium. Det er ikke en trygg, nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium, ifølge Helsenorge.

Foto: iStock/Denys Popov
Slik tolker du UV-indeksen
Lav UV-indeks (0-2,5)
- Tiltak: Ingen beskyttelse er nødvendig for de fleste. Du kan være ute uten solkrem.
- Når på året: Typisk i Norge fra oktober til mars. Også tidlig morgen og sen kveld i sommerhalvåret.
Moderat UV-indeks (2,5-5,5)
- Tiltak: Beskyttelse er nødvendig. Bruk klær, hatt og solkrem (SPF 30+) mellom kl. 12 og 15.
- Når på året: Vår og tidlig høst i Sør-Norge. Sommer i Nord-Norge. Sør-Europa på vinteren.
Høy UV-indeks (5,5-7,5)
- Tiltak: Huden blir raskt brent. Oppsøk skygge, bruk dekkende klær og smør deg rikelig.
- Når på året: Sommerhalvåret i Sør-Norge. Fjellet i påsken (pga. refleksjon fra snø). Sentral-Europa på våren.
Svært høy UV-indeks (7,5-10,5)
- Tiltak: Ekstra beskyttelse er påkrevd. Unngå direkte sol midt på dagen.
- Når på året: Sommer i Sør-Europa og Middelhavsområdet. Høyfjellet i Sør-Norge på sommeren.
Ekstrem UV-indeks (>10,5)
- Tiltak: Unngå sollys midt på dagen. Huden kan bli skadet på få minutter.
- Når på året: Tropiske strøk (f.eks. Thailand, Bali, Kanariøyene på sommeren) og høyfjellet nær ekvator.
Dette påvirker styrker på UV-indeksen
- Hvor tykt skylaget er
- Hvor høyt solen står på himmelen
- Refleksjon fra snø og vann
- Tykkelse på ozonlaget
Kort fortalt: UV-strålenes effekt på oss
- Dannelse av D-vitamin (UVB-stråler)
- Solbrenthet
- Gjør oss solbrune: UVB-stråler stimulerer dannelsen av melanin
- Elding av huden
- Risiko for øyeskader
- Risiko for hudkreft: UVB-stråler stimulerer hudcellene og øker risikoen for at kreftceller utvikles
Farmasiet – ditt foretrukne apotek for solbeskyttelse
Hos Farmasiet finner du et bredt utvalg av solpleie fra kjente merkevarer, kvalitetssikret av våre farmasøyter. Vi hjelper deg med å finne riktig faktor og konsistens for din hudtype, slik at du er trygg i solen – uansett årstid.
Oppdag vårt sortiment av solkrem
Les også
- Solkrem til ansiktet: Hvilken faktor bør jeg bruke?
- Solbeskyttelse: Slik fungerer solkrem
- Solkrem og legemidler: Dette er fotosensitivitet
Om Farmasiet
Farmasiet er Norges største nettapotek som sender medisiner til hele Norge. Vi leverer både legemidler på resept, reseptfrie legemidler og handelsvarer.
Ofte stilte spørsmål
Kan man bli solbrent når det er overskyet?
Ja, inntil 80% av UV-strålene (særlig UVA) trenger gjennom lette skyer.
Hva betyr SPF?
SPF står for Sun Protection Factor og angir hvor mye lenger du kan være i solen uten å bli brent sammenlignet med ubeskyttet hud.
Hva er UV-indeks?
UV-indeks er et internasjonalt mål på hvor intens den ultrafiolette strålingen fra sola er ved jordoverflaten. Man bruker indeksen til å vurdere risikoen for solbrenthet og hudskader på et gitt tidspunkt. Jo høyere tallet er, desto sterkere er strålingen, og desto viktigere er det å beskytte huden med solkrem og klær og ta pauser i skyggen.
Hvor høyt går UV-indeksen?
Skalaen for UV-indeks starter på 0 og har i teorien ingen øvre grense. I Norge ligger indeksen sjelden over 7 (høy), selv på de beste sommerdagene. I høyfjellet og i tropiske strøk nær ekvator kan man imidlertid oppleve verdier på 15 eller mer, noe som kategoriseres som ekstremt høy stråling.
Blir man brun av UV-indeks 1?
Ved UV-indeks 1 er strålingen svært svak, og de færreste vil oppleve å bli brune eller solbrente. For de fleste er det ikke nødvendig med solbeskyttelse ved så lav indeks. Likevel er det viktig å huske at UVA-stråler, som bidrar til hudens aldring, er til stede så lenge det er dagslys, selv om indeksen er lav.
Hva er høy UV-stråling?
UV-stråling defineres som "høy" når UV-indeksen ligger mellom 6 og 7. På dette nivået er risikoen for å bli solbrent stor, og huden kan bli skadet på kort tid hvis man ikke er beskyttet med solkrem eller klær.
Kilder
- Norsk Helseinformatikk: Solstråler og solkrem
- Kreftforeningen: Solarium og sol: Slik forebygger du hudkreft – Kreftforeningen
- Store norske leksikon: Ultrafiolett stråling
