D-vitamin

Hva er D-vitamin, og hvorfor er det så viktig?

Vitamin D er et fettløselig vitamin som lages i kroppen når sollys treffer huden. Det er grunnen til at vitaminet har fått sitt sjarmerende tilnavn «solskinnsvitaminet». Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon, normale knokler og tenner. Vitaminet sikrer at kroppen har et optimalt opptak av kalsium fra tarmen (kalsium er en viktig byggestein i skjelettet), og bidrar til immunsystemets normale funksjon. Mangel på D-vitamin kan bidra til at man føler seg slapp, og noen opplever ømme og vonde muskler. På lang sikt kan skjelettet bli svekket, og voksne har økt risiko for å utvikle benskjørhet (også kalt osteoporose).

Hvor mye D-vitamin trenger vi daglig?

• Spedbarn (som helammes) fra ca. en ukes alder: 10 µg
• Barn og voksne opp til 74 år: 10 µg
• Gravide og ammende: 10 µg
• Voksne fra 75 år: 20 µg

10 µg D-vitamin

20 µg D-vitamin

Dråper og spray D-vitamin

D-vitamindråper og -spray er egnet til voksne og barn som ønsker et annet alternativ enn tabletter, fordi de enten ikke klarer eller ønsker å bruke tabletter. Det finnes blant annet D-vitamindråper som er egnet til barn fra ca. 1 ukes alder. Dråper og spray finnes i forskjellige styrker.

Høy dose D-vitamin

Noen ganger kan det være nødvendig med en høyere dose D-vitamin, og det finnes kosttilskudd med opptil 80 µg D-vitamin. Vi anbefaler at disse kosttilskuddene bare brukes etter avtale med lege.

Vitamin D dannes i huden

Vitamin D er det eneste vitaminet kroppen kan produsere selv. Kroppen lager vitamin D når vi er ute i sola, spesielt om sommeren, forutsatt at solen står høyt nok på himmelen. For å dekke kroppens behov gjennom soleksponering i sommerhalvåret, må solstrålene treffe direkte på huden i 10-15 minutter to til tre ganger i uken. Da skal ansikt og armer være eksponert, og det bør skje midt på dagen. I vinterhalvåret er ikke sola i Norge sterk nok for betydelig egenproduksjon av vitamin D, og da er vi avhengige av å få i oss nok D-vitamin fra kosten eller kosttilskudd.

Naturlige kilder til D-vitamin

D-vitamin tilføres gjennom kosten med fet fisk som laks, ørret, makrell, kveite, sild og rødspette, i tillegg til rogn og fiskelever. Til tross for at vi er kjent for å spise mye fisk her til lands, har forbruket gått ned de siste årene og mange spiser ikke nok fet fisk til å dekke D-vitaminbehovet. Matvarer som egg og sopp inneholder noe D-vitamin. I Norge er det dessuten tilsatt D-vitamin i ulike matvarer som for eksempel enkelte typer melk og margarin.

Hvem kan trenge tilskudd med D-vitamin?

• Det anbefales at spedbarn som helammes eller delammes får D-vitamindråper fra de er ca. en uke gamle. OBS! Tran anbefales ikke det første leveåret.
• De som ikke får i seg tilstrekkelig med D-vitamin gjennom kosten kan trenge D-vitamintilskudd. De som ikke spiser fisk eller spiser for lite fisk er spesielt utsatt.
• De som eksponeres lite for solen kan trenge D-vitamintilskudd. På høsten og gjennom vinteren er gjerne kroppens D-vitaminlager på sitt laveste. På denne tiden av året har selv dager med strålende sol liten eller ingen effekt på D-vitaminproduksjonen i kroppen for oss her i Norge.
• Eldre trenger ofte D-vitamintilskudd. Mange eldre oppholder seg mye inne, og kroppens D-vitaminproduksjon blir dårligere med økende alder. Ensidig kosthold, eller vansker med å få i seg nok mat kan også forårsake D-vitaminmangel.

Dersom du mistenker at du har mangel på D-vitamin, anbefaler vi at du kontakter legen din slik at du eventuelt får tatt en blodprøve. En hjemmetest kan være nyttig for screening om du lurer på om du kan ha D-vitaminmangel.

Selvtest

Kan det bli for mye D-vitamin?

D-vitamin er som allerede nevnt et fettløselig vitamin, som betyr at kroppen ikke skiller det ut med urinen ved for store mengder. I stedet lagres det i kroppen. Konsekvensen av overdosering med D-vitamin er hyperkalsemi, altså at kroppen tar opp for mye kalsium, som kan gi alvorlige symptomer i sentralnervesystemet, muskel-skjelettsystemet, mage-tarmsystemet, hjerte-kar og nyrer.

Kilder: Kreftforeningen, Norsk Helseinformatikk, Store norske leksikon, Viatris, Helsedirektoratet, Lommelegen, Helsenorge, Nycoplus

Oppdatert: oktober 2024