- Innholdsoversikt
- Symptomer på fotosensitivitet
- Behandling av fotosensibilisering
- Hvilke legemidler kan gi fotosensibilitet?
- Hva bør jeg gjøre om jeg bruker et av disse legemidlene?
- Forebygg hudreaksjoner med solbeskyttelse
Symptomer på fotosensitivitet
Fotosensibilisering viser seg som oftest som et utslett som ligner solforbrenning med rød hud, kløe, svie, hevelse og blemmer. Det rammer først og fremst steder på kroppen som er utsatt for sollys, slik som ansikt, nakke, hals, hender og føtter, men det kan også spre seg til områder som ikke har fått sol. Reaksjonen kan komme ganske raskt (fra noen minutter til timer). Her i Norge er man er mest utsatt for slike reaksjoner i huden i påskefjellet og ellers i vår- og sommerhalvåret. Ved reiser til mer solrike strøk der solen er sterkere, er det spesielt viktig å ta forholdsregler.
Tenk derfor på dette som en mulighet dersom du opplever en uventet reaksjon i huden etter soling. Både legemidler som brukes ved kroniske sykdommer og mot kortvarige tilstander, kan gi hudreaksjoner i sola.
Behandling av fotosensibilisering
Får man en kraftig hudreaksjon, må man kontakte legen så snart som mulig.
Ved en mildere reaksjon kan egenomsorg være egnet. Vanligvis forsvinner plagene relativt raskt, men man bør kontakte legen i ettertid.
Huden kan kjøles ned med en kald dusj eller med fuktige, kjølende omslag. Kildevann på sprayboks virker også kjølende og lindrende. Hydrokortisonkrem eller -salve er et reseptfritt legemiddel som kan virke dempende på utslett og kan brukes i korte perioder. I tilfelle kløe, anbefales det å bruke hvitvask eller sinkliniment. Det er svært viktig at man unngår å oppholde seg i solen fram til hudplagene er borte.
Hvilke legemidler kan gi fotosensibilitet?
Nedenfor listes noen vanlige typer legemidler, men denne listen er ikke fullstendig. Bruker du noen legemidler i disse gruppene, og lurer på om dine medisiner kan gi fotosensibilitet, les pakningsvedlegget eller ta kontakt med vårt kundesenter eller snakk med legen din.
- Enkelte typer antibiotika som brukes mot mange typer infeksjoner og som behandling av kviser.
- Betennelsesdempende og smertestillende legemidler, både i tablettform og gel ved lokal bruk på huden. Ved bruk av gel bør man unngå sollys på hudområder som er påsmurt under behandling og to uker etter avsluttet behandling.
- Hjerte-og blodtrykksmedisiner som går under gruppen tiazider og enkelte andre hjertemedisiner.
- Flere legemidler mot psykiske lidelser.
- Enkelte legemidler mot diabetes.
- Antivirale midler.
- Cytostatika.
- Retinoider for enkelte hudtilstander.
- P-piller. Det er sjelden at P-piller fører til utslett under opphold i solen, men det kan oppstå pigmentflekker etter flere måneders bruk eller lenger.
Hva bør jeg gjøre om jeg bruker et av disse legemidlene?
- Legemidlene dine er viktige for deg, og du skal ikke stoppe å bruke disse på egen hånd, heller ikke etter en hudreaksjon. Har du fått en hudreaksjon, skal du unngå å være i sola og ta kontakt med legen din.
- Hvis du skal tilbringe tid i sola om sommeren eller reise til solrike strøk, bør du ta opp dette med legen din. Ut ifra hva slags behandling det gjelder, og hvor stor sjanse det er for å få en reaksjon i sola, kan legen din avgjøre om du skal stanse bruken av det aktuelle legemidlet, eller eventuelt skifte over til et annet preparat.
- Dersom det ikke er mulig å avslutte bruken av legemidlet, må du begrense solmengden du utsetter deg for, med klær eller god solbeskyttelse.
- For noen legemidler må sol unngås både under behandlingen og også en tid etter avsluttet bruk. Dette er viktig å være klar over dersom en behandling er endret eller avsluttet rett før en reise til varmere strøk.
Forebygg hudreaksjoner med solbeskyttelse
For å unngå hudreaksjoner er det best å være føre var, og redusere soleksponeringen. Dersom utslettet har kommet, kan ferien bli en ubehagelig opplevelse. Siden mange fotosensitivitetsreaksjoner utløses av langbølget UVA-stråling, vil vindusglass og tynne tekstiler gi liten beskyttelse. Du kan altså få en hudreaksjon gjennom et bilvindu. Det er viktig at du bruker en solkrem med høy solfaktor, minst faktor 30. Solkremen må være fotostabil og også beskytte godt mot solens UVA-stråler. Når solkremtuben har en ring med UVA-symbol inni, vet du at UVA-beskyttelsen er minimum 1/3 av den solfaktoren som er angitt på tuben. Jo høyere solfaktor solkremen har, desto bedre UVA-beskyttelse får du.
Beskytt deg med solbriller, klær og noe på hodet. Unngå å oppholde deg i solen midt på dagen når den er på sitt sterkeste.
Kilder:
- Felleskatalogen
- Relis
- Norsk Helseinformatikk: Legemidler og sol
- Helsenorge: Sol og legemidler
- Kreftforeningen: Slik kan hudkreft forebygges