Gå til innholdGå til handlekurven

Solstikk: Symptomer, behandling og gode råd

Solstikk oppstår når du oppholder deg for lenge i varmen og drikker for lite. Det kan utvikle seg til å bli en alvorlig tilstand, og derfor er det viktig at du tar de riktige forholdsreglene. Kvalitetssjef og farmasøyt i Farmasiet, Rikke Heide, veileder deg gjennom hva du må vite om solstikk.  

Stine Mette Hagen
Stine Mette Hagen
Content Manager
Oppdatert: 16.06.2026

Hva er solstikk?

Solstikk er en tilstand som oppstår når kroppstemperaturen overstiger 40°C. Det kan også oppstå dersom hodet blir utsatt for direkte oppvarming over lang tid. Man bruker også ofte betegnelsen heteslag synonymt med solstikk. 

Hvordan ser solstikk ut?

Har du solstikk, oppleves ansiktet ditt varmt og rødt, mens resten av kroppen din er påfallende tørr og varm. Svetteproduksjonen har nemlig stoppet opp, og derfor føles det ikke på samme måte som om du kun var overopphetet. Blikket ditt kan dessuten virke glassaktig eller fraværende. Hos barn ser man ofte en kombinasjon av kraftig rødme i ansiktet og en generell slapphet som ikke går over ved hvile.

Foto: iStock/MADUAart

Heteslag og solstikk

Solstikk er en form for heteslag som utløses spesifikt av høye kroppstemperaturer og kraftig overoppheting av hodet og nakken. Heteslag er den generelle medisinske tilstanden der kroppstemperaturen blir farlig høy.

Når kroppstemperaturen øker, er fordamping av svette den eneste muligheten til å avkjøle huden. Men når man har begrenset væske i kroppen, er dehydrert eller ikke er akklimatisert til det varme klimaet, har man ikke samme mulighet til å få kroppen i balanse. Da øker risikoen for å få et heteslag.

Les om hvordan du håndterer et heteslag her.

Årsaker til solstikk

Solstikk oppstår når kroppen, og ofte hode og nakke, blir utsatt for høye temperaturer over lengre perioder enn du er vant med. Risikoen for å få solstikk øker betraktelig ved temperaturer over 35°C, i tillegg til at barn og eldre generelt har en dårligere evne til å håndtere varme. Derfor er de i en særlig risikogruppe for å få solstikk.

Sentrale risikofaktorer

  • Raske temperaturforandringer.
  • Høy luftfuktighet.
  • Høy varmeproduksjon på grunn av fysisk arbeid, febersykdom eller påvirkning av legemidler eller narkotiske stoffer.
  • Nedsatt evne til å kvitte seg med varme, som for eksempel ved fedme, dehydrering, hjertesvikt og alkoholinntak. 

Symptomer på solstikk

  • Kroppstemperatur over 40°C
  • Svimmelhet
  • Hodepine
  • Gradvis økende puls
  • Pustevansker
  • Kvalme
  • Tørr og varm hud
  • Ingen svette
  • Tisser lite

Solstikk utvikler seg over tid

Man opplever ikke alle symptomene på solstikk samtidig. Ofte utvikler tilstanden seg over flere dager. Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan sentralnervesystemet svikte. Dette kan føre til omtåkethet, kramper eller koma.

Tilstanden anses som veldig alvorlig dersom kroppstemperaturen overstiger 42°C. Da er det risiko for at viktige organer som hjerne, lever og nyrer blir skadet. Dette er livstruende og krever rask sykehusbehandling.

Solstikk, heteslag og overoppheting

Solstikk og heteslag er to ord som beskriver samme, alvorlige tilstand, mens overoppheting (varmeutmattelse) er en vanligere og mildere reaksjon på varme. 

Les mer om forskjellen på heteslag og overoppheting her.

Solstikk hos barn

Barn er spesielt utsatt for solstikk fordi de har en umoden temperaturregulering, svetter mindre effektivt og hodeskallen er tynnere enn hos voksne. Dette gjør at hodet varmes opp raskere ved direkte sollys.

Vær oppmerksom på disse tegnene hos barn:

  • Barnet blir uvanlig irritabelt eller gråter mye.
  • Rødblussende ansikt, men huden kan ellers føles tørr.
  • Slapphet og nedsatt matlyst.
  • Kvalme eller oppkast etter en dag i solen.

Slik beskytter du barna mot overoppheting og solstikk

Det viktigste tiltaket er en god solhatt eller caps som skygger for både ansikt og nakke. Sørg for at barnet drikker små mengder vann ofte, selv om de ikke sier de er tørste. Ved mistanke om solstikk hos små barn bør du alltid kontakte lege eller legevakt for en vurdering.

Foto: iStock/haveseen.

Egenbehandling av solstikk

1. Oppsøk skygge 

Når du er ute, bør du flytte deg til et kjølig sted og hjelpe kroppen med å komme i balanse. Drikk gjerne kaldt vann for å avkjøle kroppen.

2. Kjøl ned hode og nakke

Kjøl ned kroppen, særlig hodet og nakken, for å bringe temperaturen ned. Har du en fuktig klut, kan du legge denne på pannen og i nakken.

3. Drikk rikelig

Drikk vann, gjerne med elektrolytter for å erstatte tapte salter, jevnlig og rikelig gjennom dagen. Ettersom solstikk fører til dehydrering, har dette stor innvirkning på risikobildet.

4. Hvile 

Det er viktig at du tar det med ro og at du unngår fysisk aktivitet (trening eller hardt fysisk arbeid) hvis du mistenker at du har solstikk.

5. Skift til lette klær

Bruk lette, luftige klær som lar huden puste og bidrar til å minimere sjansen for ytterligere overoppheting.

Hvor lenge varer solstikk?

Er du overopphetet, går dette over etter noen timer dersom kroppen blir avkjølt raskt og du følger våre råd til egenbehandling. De fleste blir bedre i løpet av 24 til 48 timer dersom de kommer seg i skyggen og får i seg nok væske. Dersom du ikke behandler overoppheting, kan det utvikle seg til solstikk. Solstikk krever umiddelbar behandling og oftest legekonsultasjon. Hvis symptomene vedvarer eller forverres, bør lege kontaktes.

Farmasøytens råd: Slik forebygger du solstikk

Det er viktig at du gir kroppen tid til å venne seg til den høye temperaturen. Ofte trenger kroppen et par dager til flere uker for å bli vant med temperaturforskjellen.

– Mange glemmer at væskeerstatning ikke bare handler om vann. Svetter du mye over tid, for eksempel ved hard trening i varmen, mister kroppen viktige salter. Da kan elektrolyttpulver være nyttig for å opprettholde saltbalansen, tipser Rikke.

Dersom solen skinner høyt og varmen er sterk, bør du forholde deg til våre forebyggende råd. 

Følg disse rådene

  • Ta hyppige pauser fra solen, særlig mellom kl. 12 og 15 når solen skinner sterkest.
  • Ha på lyse, lette og løstsittende klær.
  • Smør deg inn med solkrem (SPF 30 eller mer) før og mens du er i solen.
  • Bruk hatt og solbriller for å beskytte deg fra solen.
  • Blir det veldig varmt, bør du oppholde deg innendørs med aircondition.
  • Drikk mye og jevnlig vann gjennom dagen.
  • Unngå te, kaffe, cola og alkohol, da disse øker utskillelsen av vann i kroppen. Dette øker sjansen for dehydrering.
  • Unngå trening og hardt fysisk arbeid. Dette bør kun gjøres om morgenen eller sent på kvelden, når temperaturen er lavere.
  • Væskeerstatning med salter og elektrolytter kan være en gunstig løsning i varmen hvis du trener eller i annen fysisk aktivitet.

Når bør jeg kontakte legen?

  • Ved mistanke om solstikk.
  • Dersom du har varm og ru hud, og du ikke svetter.
  • Dersom du kaster opp hyppig. 
  • Dersom du er kortpustet eller har pustevansker.
  • Dersom du er forvirret eller taper bevisstheten bør du kontakte 113 umiddelbart.

Farmasiet – ditt foretrukne apotek for solbeskyttelse

Risikoen for å få solstikk øker om du er lenge i solen uten beskyttelse, ikke drikker nok vann og er samtidig fysisk aktiv. Av den grunn er det viktig at du oppsøker skyggen, beskytter deg med hatt og smører deg med solkrem.

Hos Farmasiet finner du et bredt utvalg av solpleie fra kjente merkevarer, kvalitetssikret av våre farmasøyter. Vi hjelper deg med å finne riktig faktor og konsistens for din hudtype, slik at du er trygg i solen – uansett årstid.

Oppdag vårt sortiment av solkrem.

Les også

Om Farmasiet

Farmasiet er Norges største nettapotek som sender medisiner til hele Norge. Vi leverer både legemidler på resept, reseptfrie legemidler og handelsvarer.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på solstikk og heteslag?

Selv om begrepene ofte brukes om hverandre, er det en nyanse: Solstikk utløses spesifikt av at solen varmer opp hodet og nakken direkte, som påvirker hjernens temperatursenter. Heteslag er en mer omfattende tilstand der hele kroppens evne til å regulere temperatur svikter, ofte på grunn av kombinasjonen av høy lufttemperatur og fysisk aktivitet. Begge tilstander er alvorlige og krever rask nedkjøling.

Kan man få solstikk i skyggen?

Nei, solstikk krever direkte sol mot hodet, men man kan få heteslag i skyggen hvis det er varmt nok.

Hva hjelper mot solstikk?

Beskytt deg fra solen og kjøl kroppen ned ved å drikke vann og væskeerstatning for å gjenopprette saltbalansen, bruke våte kluter på steder der store blodårer ligger nær huden (nakke, armhuler og lyske), og hvile i et mørkt, kjølig rom.

Hjelper paracet mot solstikk?

Det kan dempe hodepinen, men det behandler ikke selve overopphetingen. Paracet er febernedsettende og vil ikke virke på heteslaget eller solstikket. Nedkjøling er viktigst.

Kilder