Gå til innholdGå til kassen

Pollenallergi hos gravide og ammende - hva er trygg behandling?

Når en er gravid eller ammer barnet sitt er en svært opptatt av hvilke legemidler som er trygge å bruke. Gravide og ammende bør, som alle andre med pollenallergi, så langt det lar seg gjøre unngå unødig eksponering for pollen. Det kan noen ganger være lettere sagt enn gjort. Det finnes imidlertid flere legemidler mot pollenallergi som gravide og ammende kan bruke. Vi viser deg hvilke!

I mange tilfeller vil lokalbehandling med nesespray og/eller øyedråper være tilstrekkelig mot allergiske symptomer.  I tillegg til lokal legemiddelbehandling kan neseskylling med fysiologisk saltvann bidra til å redusere plagene.

Vitkig: Vi gjør oppmerksom på at pakningsvedlegg og preparatomtaler for de enkelte legemidlene kan være mer restriktive enn våre anbefalinger nedenfor. Se eget avsnitt.

Lokalbehandling ved graviditet og amming

Pollen spres med vinden og fester seg på slimhinnene i øyne, nese og svelg. I mange tilfeller vil lokalbehandling med nesespray og/eller øyedråper være tilstrekkelig mot allergiske symptomer.

Vi anbefaler at du i tillegg bruker sterilt saltvann som renser/skyller slimhinnene i nese og øyne. Daglig bruk av saltvann i pollensesongen vil holde nese og øyne fri for pollen og støv gjennom dagen, og på den måten forebygger du de verste allergiplagene før de oppstår. Saltvann har ingen bivirkninger og kan brukes så mye du har behov for og av alle!

Alle de preparatene beregnet til lokalbehandling som er på det norske markedet kan brukes av gravide og ammende!

Øyedråper er trygge preparater ved behov for behandling av gravide/ammende med pollenallergi.

Det er vondt og ubehagelig når øyne klør, er røde, hovne og du følers du har sandpapir på øynene. Øyedråpene virker ved å hemme aktiviteten til en rekke betennelsesceller og reduserer således intensiteten av allergireaksjoner.

Felles for alle øyedråpene: Spersallerg, Emadine, Zaditen, Llivostin, Opatanol, Lomudal og Lecrolyn er at alle kan benyttes i svangerskapet og i ammeperioden!

Nesespray er trygge preparater ved behov for behandling av gravide/ammende med pollenallergi.

Er nesen tett og renner, det klør og du nyser en rekke ganger etter hverandre, «serie nyser»? Da er nesespray aktuelt for deg.

Felles for alle nesesprayene: Livostin, Rhinocort,Budesonid, Livocort, Avamys, Flutide nasal, Flutikason, Otrason, Nasonex, Mometasone, Nasacort og Dymista er at de alle kan brukes i svangerskapet og i ammeperioden!

Allergitabletter

Vi skiller mellom første og annen generasjons antihistaminer (basert på virkestoff), hvorav annen generasjons antihistaminer er de nyeste og som kan brukes, med enkelte unntak.

Allergitabletter i svangerskapet: Loratadin, Cetrizin og Zyrtec er førstevalg under graviditet og kan brukes i svangerskapet. Disse allergitablettene har nå vært brukt i en årrekke på verdensbasis, og det foreligger bred klinisk erfaring og de er ikke forbundet med uheldige effekter på fosteret. Det er mindre erfaring med Aerius, Xyzal , men de kan også brukes. Telfast, her bør legen vurdere bruken. Kestine og Zilas bør ikke brukes, men byttes ut med en av de som er trygg å bruke.

Allrgitabletter i ammeperioden: Loratadin, Aerius, Xyzal, Telfast kan brukes i ammeperioden. Kestine og Zilas mangler tilstrekkelig dokumentasjon og skal derfor ikke brukes når du ammer.

De allergitablettene som er nevt over er trygge å bruke om du er gravid og trenger allergitabletter. Disse allergitablettene har nå vært brukt i en årrekke på verdensbasis, og det foreligger bred klinisk erfaring og de er ikke forbundet med uheldige effekter på fosteret.

Pakningsvedleggene kan inneholde en mer restriktiv informasjon.

For hvert år som går, skjer det stadig utvikling på informasjon for legemidler. RELIS, et senter hvor der jobber farmasøyter og leger fra fagmiljøer ved universitetssykehus gir deg som privat person og oss som helsepersonell produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Hvert år kommer de med en oppdatering i forhold til legemidler for pollenallergi, hvilke som kan brukes i svangerskapet og ved amming. Leser du i pakningsvedlegget, Felleskatalogen eller preparatomtaler vil du se at de er mer restriktive enn hva RELIS anbefaler. Dette skyldes at det stadig skjer en oppdatering på grunnlag av ny medisinsk dokumentasjon. Dette samsvarer ikke nødvendigvis med det som står i pakningsvedleggene da leverandørene er mer bundet av juridiske forhold og myndighetskrav til dokumentasjon før endringer kan gjøres i preparatomtalen.

Kilde: RELIS,no (pr 02.2020), Felleskatalogen og leverandørinfo.

Opptadert: Mars 2021