Kort fortalt
- Øyekatarr betyr at bindehinnen i øyet er betent. Vanlig øyekatarr er ingen fare for synet og forsvinner som regel av seg selv innen én til to uker.
- Typiske tegn er røde øyne som svir og renner, puss og øyelokk som er klistret sammen når du våkner.
- Øyekatarr fra virus eller bakterier smitter. Vask hendene ofte, og bruk eget håndkle og egen pute.
- Rengjør øyet med rent vann og en fuktet klut. Antibiotika får du bare på resept, etter at legen har sett på øyet.
- Mild eller moderat øyekatarr er ingen grunn til å holde barnet borte fra barnehagen. Har barnet mye puss, venter dere til det kommer mindre.
- Kontakt lege raskt ved sterke smerter i øyet, tydelig lysskyhet eller nedsatt syn.
- Innholdsoversikt
- Hva er øyekatarr?
- Symptomer på øyekatarr
- Virus, bakterier eller allergi?
- Er øyekatarr smittsomt?
- Hvor lenge varer øyekatarr?
- Behandling av øyekatarr: dette kan du gjøre selv
- Øyedråper og hjelpemidler uten resept
- Når er antibiotika aktuelt?
- Slik drypper du øyet riktig
- Øyekatarr hos barn
- Når bør du kontakte lege?
- Ofte stilte spørsmål om øyekatarr
Hva er øyekatarr?
Ved øyekatarr er bindehinnen betent. Det er slimhinnen over det hvite i øyet og på innsiden av øyelokkene. Fagordet er konjunktivitt, og i dagligtale kalles det også øyebetennelse. Vanlig øyekatarr rammer ikke selve øyet og er ingen fare for synet, selv om det kan være ubehagelig.
Betennelse som skyldes virus eller bakterier, kalles infeksiøs øyekatarr og kan smitte. Allergisk øyekatarr smitter ikke.
Øyekatarr gir ubehag, men gjør sjelden vondt. Dypere betennelser i øyet, for eksempel i hornhinnen (den klare hinnen foran på øyet), gjør vondt og må vurderes av lege.
Andre vanlige plager rundt øynene er sti på øyet og tørre øyne.
Symptomer på øyekatarr
Ved øyekatarr blir det hvite i øyet rødt, og øyet svir, stikker eller renner. Det kan kjennes som om du har sand eller rusk i øyet. Ofte våkner du med øyelokk som er klistret sammen av puss. Plagene starter gjerne i det ene øyet og sprer seg etter hvert til det andre.

Foto: iStock.com/Evgeniya Markina
Vanlige symptomer er:
- Røde øyne
- Svie, stikking eller kløe
- Rennende øyne
- Følelse av sand eller rusk i øyet
- Puss i øyet
- Øyelokk som er klistret sammen om morgenen
Det er vanlig å se litt tåkete før du har fått vasket bort pusset. Vanlig øyekatarr gjør vanligvis ikke vondt, og du blir sjelden særlig lyssky. Puss i øyet er vanligst når betennelsen skyldes bakterier.
Virus, bakterier eller allergi?
Tre ting kan gi øyekatarr: virus, bakterier og allergi. Virus gir gjerne røde, rennende øyne og kommer ofte sammen med forkjølelse. Bakterier gir oftere puss og øyelokk som klistrer seg sammen. Allergi gir først og fremst kløe i begge øynene. Virus og bakterier er likevel vanskelige å skille sikkert bare ut fra symptomene.
- Virus: Røde øyne med klar, rennende tårevæske, svie og ubehag. Kommer ofte sammen med forkjølelse. Smitter.
- Bakterier: Puss, og øyelokk som er klistret sammen om morgenen. Det andre øyet blir vanligvis rammet i løpet av et par dager. Smitter.
- Allergi: Kløe er det tydeligste tegnet. Plagene sitter i begge øynene og varierer med årstid eller med kontakt med det du reagerer på. Smitter ikke.
Virus står for de fleste tilfellene av infeksiøs øyebetennelse. Får du røde, rennende øyne samtidig med forkjølelse, er virus en sannsynlig årsak. Antibiotika hjelper ikke mot virus.
Allergisk øyekatarr, eller allergisk konjunktivitt, kommer ofte sammen med høysnue og er vanligst om våren og sommeren. Pollen, dyrehår, kosmetikk og øyedråper er vanlige utløsere. Les mer om røde og irriterte øyne ved allergi.
Er øyekatarr smittsomt?
Øyekatarr fra virus eller bakterier smitter. Smitten går via sekret fra øyet, enten direkte eller via hender, håndklær og øyesminke. Allergisk øyekatarr smitter ikke. Fra du blir smittet til du merker noe, går det vanligvis ett til to døgn ved bakterier og 5 til 14 dager ved virus.
Slik unngår du å smitte andre:
- Vask hendene ofte, og alltid når du har rørt ved øyet eller huden rundt. Her er råd om god håndvask.
- La være å gni øynene, selv om det klør.
- Bruk eget håndkle og egen pute.
- Ikke del øyesminke med andre.
Hvor lenge du smitter, avhenger av årsaken. Har du en bakteriell øyebetennelse og bruker antibiotika, er smittefaren over kort tid etter at du har begynt behandlingen. Skyldes betennelsen virus, kan den smitte selv om du bruker øyedråper. Vær derfor nøye med hygienen så lenge du har plager.
Hvor lenge varer øyekatarr?
De fleste er kvitt øyekatarren etter én til to uker. Skyldes den virus, varer den vanligvis fem til ti dager. Skyldes den bakterier, varer plagene fra noen få dager til to uker uten behandling. Med antibiotika går en bakteriell øyebetennelse over rundt to dager raskere.
Vanlig øyekatarr gir normalt ingen komplikasjoner. Allergisk øyekatarr følger et annet mønster: plagene kommer når du utsettes for det du reagerer på, kan vare i dager og noen ganger uker, og kommer gjerne tilbake.
Varer betennelsen i mer enn to uker, eller blir den raskt verre, bør du kontakte lege.
Behandling av øyekatarr: dette kan du gjøre selv
Ved lett til moderat øyekatarr er rådet å behandle selv: hold øyet rent og vær nøye med hygienen. Som regel gir den seg uten medisin. Kunstig tårevæske kan lindre, og allergidråper uten resept kan hjelpe ved allergisk øyekatarr. Øyedråper og -salver med antibiotika krever resept, og legen må se på øyet først.
- Skyll øyet med rent vann så ofte du trenger, gjerne flere ganger daglig. Sterilt saltvann kan også brukes.
- Fjern puss med en fuktet kompress eller ren klut, og bruk en ny til hvert øye. Tørk korteste vei bort fra øyet, så du ikke drar pusset med deg over resten av øyet.
- Tørk bort puss før du drypper med øyedråper.
- Vask hendene når du har rørt ved øyet.
- Ta ut kontaktlinsene og bruk briller til øyet er bra igjen.
- Vent med øyesminke til øyet er bra igjen, og bytt øyesminke etter en øyekatarr med virus eller bakterier som årsak.
- «Det jeg oftest får spørsmål om, er hvilke dråper som virker best. Mitt råd er å begynne enkelt: skyll øyet, tørk bort pusset med en ren klut og vask hendene, både før og etter.»
- – Rikke Heide, farmasøyt hos Farmasiet
Øyedråper og hjelpemidler uten resept
Reseptfrie produkter kan hjelpe deg å holde øyet rent og lindre plagene mens betennelsen går over. Hvilket produkt som passer, avhenger av årsaken.
- Sterilt saltvann og øyeskyllevann brukes til å skylle øyet og løse opp puss, gjerne fra engangspipetter.
- Kunstig tårevæske kan lindre ved øyekatarr som skyldes virus, hos større barn og voksne. Hos eldre kan tørre øyne gjøre det lettere å få øyekatarr, og da kan kunstig tårevæske virke forebyggende.
- Allergidråper hjelper ved allergisk øyekatarr. Det finnes to hovedtyper. Dråper med antihistamin (levokabastin) demper den allergiske reaksjonen. De lindrer plager du allerede har og virker raskt. Forebyggende dråper med natriumkromoglikat virker best når du begynner før plagene starter, og kan trenge noen dager før de har full effekt.
Øyedråper og saltvann til øynene kan brukes til å skylle og fukte øyet. Allergidråper mot kløende øyne kan dempe kløe og rennende øyne ved allergi.
Dette bør du vite før du bruker allergidråper
- Har du plager i bare det ene øyet, skal du ikke bruke allergidråper. Ved allergi er som regel begge øynene irritert, så kontakt lege.
- Allergidråper uten resept er til voksne og barn over 6 år. Yngre barn bør bare bruke dem etter avtale med lege.
- Dråper med antihistamin: Gravide og ammende bør rådføre seg med lege eller farmasøyt før bruk. Forebyggende dråper: Kan brukes av gravide og ammende.
- Har du tørre øyne eller en sykdom i hornhinnen, snakk med lege før du bruker dråper med antihistamin.
- Bruker du myke kontaktlinser, les pakningsvedlegget før du drypper. Allergidråper i flaske kan inneholde et konserveringsmiddel som misfarger myke linser, og skal da ikke brukes sammen med dem. Forebyggende dråper finnes også i endosebeholdere uten konserveringsmiddel.
- Dråper med antihistamin kan brukes så lenge du har plager. Er du ikke bedre etter to dager, kontakt lege.
- Forebyggende dråper skal ikke brukes sammenhengende i mer enn 3 måneder uten avtale med lege. Blir plagene verre, eller ikke bedre etter noen dagers bruk, kontakt lege.
Les pakningsvedlegget før bruk.
Når er antibiotika aktuelt?
Øyedråper og -salver med antibiotika er reseptbelagte. Legen vurderer om du trenger dem, og de kan være aktuelle hvis du har mye puss og et tydelig rødt øye. Antibiotika hjelper ikke når betennelsen skyldes virus.
Ved lett til moderat øyekatarr kan legen gi deg en vent-og-se-resept. Da får du resepten, men venter litt med å ta den i bruk og ser om øyet blir bedre av seg selv. Legen forteller deg hva du skal se etter, og når det er riktig å begynne.
Anbefalt behandlingstid er til to dager etter at plagene er borte. Følg alltid det legen og pakningsvedlegget sier. Kontaktlinser skal ikke brukes mens du får behandling.
Har du fått resept, kan du bestille reseptvarer på nett hos Farmasiet og få dem levert hjem, i pakkeskap eller på hentested.
Slik drypper du øyet riktig
- Vask hendene og tørk bort puss fra øyet.
- Bøy hodet litt bakover og trekk det nedre øyelokket forsiktig ned.
- Drypp i lommen innenfor det nedre øyelokket. Pass på at tuppen av flasken ikke berører øyet. Antall dråper står i pakningsvedlegget eller på etiketten fra legen eller apoteket.
- Lukk øyet og trykk en ren finger mot den indre øyekroken, ved nesen, i omtrent ett minutt.
- Bruker du flere typer øyedråper, venter du minst fem minutter mellom dem, eller så lenge pakningsvedlegget sier.
Øyesalve legges som en tynn stripe langs innsiden av det nedre øyelokket. Bruker du både dråper og salve, tar du salven sist. Salve gjør synet uklart en stund og passer derfor godt om kvelden. Vent med å kjøre bil til du ser klart igjen.
Ikke del øyedråpene med andre, og sjekk i pakningsvedlegget hvor lenge flasken holder etter at du har åpnet den.
Øyekatarr hos barn
Øyekatarr er vanligst hos barn og eldre, og hos småbarn sprer den seg lett i barnehagen. Rådene om rengjøring og hygiene er de samme som for voksne. Mild til moderat øyekatarr er ingen grunn til å holde barnet hjemme av hensyn til smitte, men barnet bør være i form til å være med på vanlige aktiviteter.
Kan barnet gå i barnehagen eller på skolen?
Av hensyn til smitte kan barnet gå i barnehagen som vanlig når øyekatarren er mild eller moderat. Ved kraftig øyekatarr med mye puss holder du barnet hjemme til det kommer mindre puss. Da er det som regel også behov for å kontakte lege. Har barnet feber, bør det være hjemme til det er feberfritt.
Det er du som foresatt som avgjør om barnet skal til lege. Ifølge Folkehelseinstituttet kan barnehagen som hovedregel ikke kreve at barnet blir undersøkt eller får øyedråper før det kommer tilbake. Har legen startet behandling, kan barnet gå i barnehagen dagen etter, selv om øyet fortsatt er rødt.
De samme rådene gjelder for barn på de laveste trinnene i skolen.
Slik hjelper du barnet
Rådene om egenbehandling gjelder også for barn. Hjelp barnet å vaske hendene ofte, og gi det eget håndkle og egen pute. Allergidråper uten resept er for barn over 6 år, og kunstig tårevæske kan brukes av større barn.
Øyekatarr hos nyfødte
Har et nyfødt barn under fire uker øyekatarr, skal du kontakte lege.
Når bør du kontakte lege?
Lett til moderat øyebetennelse kan du behandle selv. Noen tegn betyr likevel at det kan være noe annet enn vanlig øyekatarr, eller at betennelsen ikke går over som den skal. Da bør du kontakte lege, samme dag hvis tegnene står i den første listen. Er legen din ikke tilgjengelig, kontakter du legevakten.
Kontakt lege samme dag hvis du har:
- Sterke smerter i øyet
- Tydelig lysskyhet
- Nedsatt syn som ikke blir bedre når du har tørket bort pusset
- Sterk hodepine
- Mye gult puss, slik at øyet er klistret igjen om morgenen
- Et rødt og vondt øye og bruker kontaktlinser
Kontakt også lege hvis:
- Du ikke er bedre etter to til tre dager med antibiotika
- Betennelsen blir raskt verre
- Plagene varer i mer enn to uker
- Du har plager i bare det ene øyet og tror det er allergi
- Du kan ha fått en seksuelt overførbar infeksjon, som klamydia eller gonoré
- Det er et nyfødt barn under fire uker som har øyekatarr
Er du usikker på om du kan behandle øyekatarren selv, kan du spørre en farmasøyt hos Farmasiet.
Ofte stilte spørsmål om øyekatarr
Er øyekatarr og øyebetennelse det samme?
Ja. I dagligtale brukes øyekatarr, øyebetennelse og konjunktivitt om det samme: betent bindehinne, altså slimhinnen over det hvite i øyet og på baksiden av øyelokkene. Konjunktivitt er fagordet. Dypere betennelser i øyet, for eksempel i hornhinnen, er noe annet. De gjør vondt og må vurderes av lege.
Går øyekatarr over av seg selv?
Ja, vanlig øyekatarr forsvinner som regel av seg selv innen én til to uker. Det gjelder når den skyldes virus, og også en bakteriell øyebetennelse går ofte over uten antibiotika. Hold øyet rent og vær nøye med hygienen. Varer plagene i mer enn to uker, eller blir de raskt verre, kontakt lege.
Hvor lenge er øyekatarr smittsomt?
Det avhenger av årsaken. Har du en bakteriell øyebetennelse og bruker antibiotika, er smittefaren over kort tid etter at du har begynt behandlingen. Skyldes betennelsen virus, kan den smitte selv om du bruker øyedråper. Vask derfor hendene ofte og bruk eget håndkle så lenge du har plager. Allergisk øyekatarr smitter ikke.
Hva er inkubasjonstiden for øyekatarr?
Inkubasjonstiden er tiden fra du blir smittet til du merker de første plagene. Ved bakteriell øyekatarr er den vanligvis ett til to døgn. Skyldes betennelsen adenovirus, den vanligste virustypen, er den 5 til 14 dager. Du kan altså bli syk en god stund etter at du ble smittet.
Kan barnet gå i barnehagen med øyekatarr?
Ja. Er øyekatarren mild eller moderat, er det ingen smittevernsgrunn til å holde barnet hjemme. Ved kraftig øyekatarr med mye puss bør barnet være borte til det kommer mindre puss. Har legen startet behandling, kan barnet gå i barnehagen dagen etter. Barnet bør uansett være i form til å være med på vanlige aktiviteter.
Er øyekatarr farlig?
Nei, vanlig øyekatarr rammer ikke selve øyet og er ingen fare for synet. Komplikasjoner er sjeldne. Noen andre øyesykdommer kan likevel likne en øyebetennelse i starten. Kontakt derfor lege raskt hvis du får sterke smerter i øyet, blir tydelig lyssky eller ser dårligere enn før.
Kilder
- Helsenorge: Øyekatarr (konjunktivitt)
- Norsk Helseinformatikk: Infeksiøs øyekatarr
- Norsk Helseinformatikk: Allergisk øyekatarr
- Folkehelseinstituttet, Smittevernhåndboka: Konjunktivitt, infeksiøs
- Folkehelseinstituttet, Smittevernhåndboka: Barnehager og smittevern
- Helsedirektoratet: Antibiotika i primærhelsetjenesten: Konjunktivitt
- Felleskatalogen: Øyedråper med levokabastin
- Felleskatalogen: Øyedråper med natriumkromoglikat
- Felleskatalogen: Pakningsvedlegg, øyedråper med levokabastin (reseptfri pakning)
- Felleskatalogen: Pakningsvedlegg, øyedråper med natriumkromoglikat
- Felleskatalogen: Pakningsvedlegg, antibiotikadråper til øyet
