På grunn av at mange vil handle hos oss nå, bruker vi litt lenger tid enn vanlig på å sende ut pakker. Dette gjelder ikke reseptordre eller bestillinger som har Porterbuddy som leveringsmåte. Vi beklager ulempene dette kan medføre!
Gå til innholdGå til kassen

Nå skinner sola i vinduskarmen!

Etter vinter og mørke lengter vi etter lyset og de varmende, deilige solstrålene. Vi trenger sollyset for å ha det bra, og solen kommer med mange fordeler som f.eks. de viktige D-vitaminene. Samtidig må vi være litt forsiktige nå på våren; vinterblek hud blir lett solbrent- , og det er viktig at vi smører oss godt før vi går ut og nyter finværet.

Når trenger jeg å bruke solkrem?

Nordmenn flest er nok flinke til å bruke solkrem når de er på solferie til sydligere strøk. Men mange tar dessverre ikke sola i Norge like på alvor. Vi passer kanskje på å få med oss solkremen på ferie eller helgeturen, men solstrålene treffer oss like sterkt når vi driver med de mer hverdagslige gjøremålene våre. Ute på joggetur i finværet, en søndag travelt opptatt med båtpussen, med kaffekoppen i solveggen, da glemmer dessverre mange av oss solkremen og blir solbrente.

Når vi er i sola, utsettes vi for to typer ultrafiolette stråler, også kalt UV- stråler. Det er disse strålenes negative effekter på huden vi må beskytte oss mot ved hjelp av solkremer.                

Det er lett å la seg lure av kaldt vær og et tynt skydekke. Men det er viktig å være klar over at om du er ute og koser deg med ski og aking i bakken eller rusler langs sjøen, så reflekteres solstrålene veldig godt av snøen og havet. Du må ta hensyn til at dette er en faktor som kan øke UV- strålenes intensitet og dermed ditt behov for solbeskyttelse.

Hvor sterke UV- strålene er, angis i UV- indeksen som er en internasjonal målestandard. Kreftforeningen angir at om UV- indeksen er 3 eller høyere, er det viktig med solbeskyttelse.  UV- indeksen varierer fra sted til sted og fra dag til dag. UV- strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator vi er. Intensiteten er også avhengig av ozon- lagets tykkelse. Du kan selv sjekke UV- indeksen der du til enhver tid oppholder deg, via vedlagte lenke. 

Hvorfor er det så viktig å smøre ansiktet?

Ansiktet er den delen av kroppen som er mest utsatt for sol og derfor ekstra viktig å beskytte. Huden «husker» episoder når vi blir solbrente eller er i mye intens sol, og eventuelle solskader tar vi med oss gjennom hele livet. Derfor har solbeskyttelse stor betydning helt fra vi er barn til vi er gamle. Vi blir eldre for hver dag som går, og det er helt naturlig at det etter hvert skal synes i ansiktet vårt også. Men UV- stråler fra sola framskynder aldringsprosessen betraktelig, og de fleste rynker og furer i ansiktet er et resultat av sollys og ikke alder.

Hvordan beskytter solkremen huden vår?

Det er solfiltrene i solkremen som beskytter oss mot de skadelige virkningene av UV- strålene. Når vi er i sola, er vi utsatt for to typer UV- stråling som kan være skadelige for huden vår:-  UVA og UVB.

  • UVA- strålene trenger gjennom skylag, vinduer og bilruter. Siden man ikke kan merke disse strålene kan de være ekstra utfordrende. UVA- strålene trenger gjennom overhuden og går dypt ned til cellene i lærhuden hvor de kan føre til skader i huden som: Raskere hudaldring og mer rynker, soleksem, pigmentflekker og utvikling av hudkreft
  • UVB- strålene er svært intense stråler og kan trenge gjennom overhuden, men de trenger ikke gjennom skyer, vinduer eller bilruter. Disse strålene merker man, og det er disse som gjør huden: Brun, men også brent. Å bli solbrent er ikke bare vondt, det betyr også at hudcellenes arvemateriale skades, og øker risikoen for hudskader, rynker og utvikling av hudkreft

Graden av solbeskyttelse er angitt i solfaktor, SPF. Du kan enkelt sjekke på tuben eller krukken hvilken solfaktor solkremen din har. Tallet på solfaktoren på solkremen angir UVB- beskyttelsen, men ifølge EU skal alle solkremer beskytte både mot UVA- og UVB- stråler. Det er utviklet en merkeordning som hjelper deg med å finne solkremer med anbefalt grad av UVA- beskyttelse. Når solkremtuben har en ring med UVA- symbol inni, vet du at UVA- beskyttelsen er minimum 1/3 av den UVB- beskyttelsen som er angitt som solfaktor på tuben. Dette er i tråd med EU kommisjonens retningslinjer.

Hvilken faktor bør jeg bruke?

Hvilken hudtype du har spiller en rolle ved valg av solbeskyttelse. Jo lysere hud, jo mer behov for beskyttelse. I tråd med anbefalingene til Kreftforeningen, anbefaler vi en solkrem med faktor 30 eller mer. Ingen faktor gir full beskyttelse, men faktor 30 vil gi en beskyttelse på 97 %. Like viktig som høy solfaktor, er det å bruke nok solkrem. Smører du et for tynt lag, vil ikke solkremen gi den graden av beskyttelse som er angitt på tuben, og vil ofte føre til solbrenthet. Kreftforeningen angir at man bør bruke ca. en teskje (5ml) til ansikt (og eventuelt hode og nakke). Smør deg godt inn før du går ut, og vær ekstra nøye med panne, nese og kinn. For ekstra beskyttelse av disse utsatte områdene kan en solstift i faktor 50 være et nyttig supplement. Er du lenge ute i sola bør du gjenta smøringen etter 2-3 timer. Spesielt viktig er det om du svetter mye i ansiktet eller tørker av solkremen iløpet av dagen.

Forebygging av pigmentforandringer

For noen kan det være aktuelt å bruke faktor 50, om de har en veldig lys og sensitiv hud eller er utsatt for pigmentforandringer.Dette er en tilstand mange opplever i svangerskapet pga hormonendringer. Kvinner som bruker P- piller eller østrogentilskudd i overgangsalderen, kan også være utsatt for slike pigmentforandringer og bør være ekstra nøye med solbeskyttelsen. For å forebygge dette er det avgjørende med høy solfaktor, minst 30 men gjerne mer. Det finnes også farget solkrem mot pigmentforandringer i ansiktet. Denne er tilpasset en mørkere hudtone for å jevne ut mørke pigmentflekker. Ulike typer hudbehandlinger og enkelte andre legemidler kan også gjøre huden ekstra sensitiv og kan gjøre det aktuelt med en solkrem med faktor 50.

Plagsomme munnsår

Mange opplever utbrudd av plagsomme sår på leppene i forbindelse med den første vårsola. Slike forkjølelsessår arter seg som smertefulle blemmer som utvikler seg til sår på leppene og rundt munnen og skyldes et virus som kalles herpes simplex. Har man først dette viruset i kroppen, klarer ikke immunforsvaret å fjerne det, og etter et utbrudd vil det ligge der i dvale for så å aktiveres igjen, f.eks. ved sollys. Munnsåret vil forsvinne av seg selv etter 7-10 dager, men det finnes reseptfrie kremer som kan hemme viruset. Starter man behandlingen med disse tidlig nok, kan man dempe smerten og forkorte tiden det tar for såret å hele seg. Det beste er selvfølgelig å tenke litt forebyggende. Beskytter du leppene med solstift med høy faktor når du er i sola, kan du forebygge utbrudd av disse  munnsårene.

Hvilken type solkrem skal jeg bruke?

Det finnes mange solkremer på markedet som er beregnet til bruk i ansiktet, men flere er også beregnet til både kropp og ansikt. Om det ikke er noe spesielt du trenger å ta hensyn til når det gjelder huden din, blir det kremens konsistens og hva du føler er behagelig, som blir avgjørende for hva du velger å bruke. Utifra din hudtilstand og spesielle behov er det ulike varianter å velge mellom.

  • Har du akne eller rosacea, anbefales det å bruke en solkrem som er tilpasset fet og uren hud. Kremen bør inneholde lite fett og ha en lett konsistens for ikke å tilstoppe porene. Om du bruker legemidler mot akne, kan dette gjøre huden din mer utsatt for solskader, og det er ekstra viktig med god solbeskyttelse. Solbeskyttelse med veldig lett konsistens er også velegnet for bruk under makeup. En solkrem med mattende effekt kan føles behagelig for en fet hud som lett føles blank.
  • For spesielt sensitiv og solintolerant hud finnes produkter hvor av noen har ekstra høy UVA beskyttelse.
  • I tillegg til god solbeskyttelse er det viktigste rådet å begrense tiden du utsetter huden for det sterke sollyset midt på dagen. Å ta pauser fra sola er spesielt viktig for en vinterblek hud, så unngår du å bli brent i starten av solsesongen.

    Se hele utvalget av solkrem til ansiktet her.

    Kilder: Kreftforeningen, Produsentinfo, Helsebiblioteket, Norsk Helseinformatikk

    Oppdatert: Mars 2021