Hva er omgangssyke?
Omgangssyke er en samlebetegnelse på virusinfeksjoner i tarmen som kan gi kraftige, men kortvarige symptomer som oppkast og diaré. Vanlige virus som forårsaker omgangssyke, er norovirus og rotavirus. Sistnevnte har nå en vaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
Selv om omgangssyke kan oppstå hele året, er det flest tilfeller i vinterhalvåret. Rotavirus rammer oftest små barn under fem år, mens norovirus i større grad rammer eldre barn og voksne. Spedbarn under tre måneder får sjelden denne typen infeksjoner.
Infeksjonen er vanligvis mild, men kan bli alvorlig for enkelte. Eldre, små barn og personer med svekket immunforsvar er særlig utsatte. I noen tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse på sykehus.
Symptomer og forløp
Inkubasjonstiden, fra du blir smittet til du får symptomer, er vanligvis 12-48 timer. Siden inkubasjonstiden varierer mellom de ulike type virusene, kan både lengre og kortere intervaller forekomme. Vanlige symptomer er:
- Akutt kvalme
- Oppkast
- Magesmerter
- Diaré
Mange får også redusert allmenntilstand med influensalignende symptomer som feber, hodepine samt muskel- og leddsmerter. Symptomene kan variere noe, avhengig av hvilket virus som forårsaket infeksjonen. Noen virus fører primært til kvalme og oppkast, mens andre gir hovedsakelig diaré. I de fleste tilfeller, ser man likevel en kombinasjon av disse symptomene.
Slik sprer viruset seg
Omgangssyke er svært smittsomt, og risikoen for smittespredning er spesielt høy der mange mennesker er samlet. Dette gjelder blant annet barnehager, skoler eller institusjoner.
Viruset spres oftest via:
- Dråpesmitte ved brekninger, oppkast, hoste eller spytt.
- Overflater som dørhåndtak, mobiltelefoner, toalett og møbler.
- Mat og drikke som er forurenset.
Man er mest smittsom når man er syk med oppkast og diaré. Likevel kan man fortsatt spre smitte i opptil to døgn etter at man føler seg frisk. Immuniteten etter infeksjon er som regel midlertidig, og det er derfor mulig å bli syk flere ganger av samme virus.
Hvor lenge varer omgangssyke?
Oppkast gir seg som oftest i løpet av et par døgn, mens diaréen kan vare litt lenger. Totalt tar det vanligvis i 3-7 dager før kroppen har kvittet seg med viruset.
Hva hjelper mot omgangssyken?
Diaré og oppkast gjør at kroppen mister mye væske og viktige salter. Dette øker sannsynligheten for å bli uttørket (dehydrert). Hos voksne kommer dette til syne ved lite, mørk urin eller generell slapphet. Hos barn viser dehydrering seg ofte ved tretthet, lite urin, innfalne øyne, akutt vekttap og rask puls.
Det viktigste du kan gjøre er å hvile og sørge for å erstatte væsketapet:
- Drikk små mengder væske, men ofte.
- Unngå søte drikker som brus og saft, da de kan forverre diaréen.
- Melk kan gis, selv om diaréen kan vare litt lengre.
- Ta væskeerstatning, som GEM pulver og Resorb brusetabletter. Disse inneholder salter og sukker i riktig mengde.
- Litt salt mat, som salt kjeks, kan være et enkelt og nyttig supplement hvis væskeerstatning ikke er tilgjengelig.
Det er ikke uvanlig at matlysten forsvinner under omgangssyke. En kort periode uten mat er som regel ufarlig. Likevel blir man raskere frisk om man klarer å spise litt. Start gjerne med lettfordøyelige matvarer som yoghurt, suppe, ris, most eple eller kjeks. Tilby små mengder av gangen, og øk etter hvert som matlysten kommer tilbake.
Det anbefales normalt ikke å bruke medisiner som virker stoppende ved diaré. Bruk av legemidler som Imodium® og Imolope® bør kun vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel ved stort væsketap eller reise (for voksne og barn over 12 år). Les alltid pakningsvedlegget nøye før bruk.
Slik håndterer du omgangssyke hos små barn
Fordi barns immunforsvar ikke er like utviklet som hos voksne, blir de lettere smittet av omgangssyke. Mange av rådene ovenfor gjelder også for barn, men det finnes også egne råd som er viktige for de minste.
Dersom barnet ammes, bør det legges til brystet så ofte som mulig. Hvis barnet ikke orker å suge, kan du pumpe morsmelk og gi det med flaske, skje eller sprøyte. Får barnet morsmelkerstatning, kan du gi små mengder – for eksempel 5 ml av gangen – med noen minutters mellomrom. Skje eller sprøyte kan brukes hvis flasken ikke fungerer.
For barn over 1 år er det viktig å gi små slurker – for eksempel én teskje hvert femte minutt. En blanding av like deler vann og eplejuice kan fungere godt, eller bruk væskeerstatning som GEM. Barn over 3 år kan også bruke Resorb brusetabletter, som er tilsatt ulike smaker.
Forebyggende tiltak
Årsaken til omgangssyke er ofte at viruset smitter via avføring, og at mange slurver med håndvasken. Derfor er det viktig å være ekstra nøye med følgende tiltak:
- Håndvask: God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å hindre at viruset spres videre. Vaske hendene grundig med flytende såpe og vann – etter toalettbesøk og før måltider. Hånddesinfeksjon alene har begrenset virkning, spesielt mot norovirus. Tørk deretter hendene med engangspapir eller eget håndkle.
- Rengjøring: Viruset kan overleve lenge på berøringspunkter, som dørhåndtak, vasker, kraner og toalett. Disse bør rengjøres jevnlig med klorholdig rengjøringsmiddel dersom overflatene tåler det. Oppkast og avføring bør fjernes med absorberende papir, og området bør deretter rengjøres grundig. Bruk engangshansker under rengjøringen, og kast dem umiddelbart etter bruk.
- Klesvask: Klær og tekstiler kan inneholde viruspartikler, og bør rengjøres på minst 60 grader for å drepe viruset.
Omgangssyke eller matforgiftning?
Selv om omgangssyke og matforgiftning ofte gir lignende symptomer, skiller de seg fra hverandre når det gjelder årsak og forløp.
Omgangssyke skyldes som tidligere nevnt virus og smitter lett fra person til person, særlig ved dårlig håndhygiene. Matforgiftning, derimot, skyldes bakterier eller giftstoffer i mat eller drikke som er dårlig tilberedt, lagret eller forurenset, og smitter vanligvis ikke mellom mennesker.
Ved omgangssyke ser man ofte en kombinasjon av oppkast og diaré. Matforgiftning gir derimot gjerne sterke magesmerter og akutt diaré kort tid etter at man har spist. Selv om begge tilstandene ofte går over av seg selv, kan det i enkelte tilfeller være behov for medisinsk hjelp.
Når bør jeg kontakte lege?
- Når spedbarn har kraftig diaré eller kaster opp flere ganger.
- Når små barn virker uvanlig medtatte og slappe, "er ikke seg selv", orker ikke leke, osv.
- Ved tegn på uttørking - lite og mørk urin, tørr munn og tørste.
- Ved uttalte magesmerter, høy feber, blodig oppkast eller blod i avføringen.
NB: Husk at både voksne og barn må være helt symptomfrie i minst 48 timer før de kan vende tilbake til jobb, barnehage eller skole.
















