Tilskudd til mørke høstdager

Et variert og sunt kosthold styrker immunforsvaret og øker kroppens motstandskraft mot sykdom. Et godt samarbeid mellom vitaminene er også viktig for optimal helse. Å få til et variert kosthold, kan noen ganger værer lettere sagt enn gjort. Da kan et ekstra tilskudd kan være aktuelt.

D-vitamin

Vitamin D har mange viktige funksjoner i kroppen. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon og normale knokler og tenner, og spiller en rolle for celledelingsprosessen. Vitaminet sikrer også at kroppen har et optimalt opptak av kalsium fra tarmen og bidrar til immunsystemets normale funksjon.

Gode kilder til vitamin D er fet fisk og egg. Men landsomfattende kostholdsundersøkelser viser at den gjennomsnittlige nordmann ikke får i seg tilstrekkelig vitamin D gjennom mat og drikke.

Solen er den mest effektive kilden til vitamin D, men faktorer som pigmentering, solkrembruk, alder og hvor du bor i verden spiller en rolle for produksjonen hos hver enkelt av oss. Kroppen vår har mulighet for å lagre D-vitamin til senere, men det varierer fra person til person hvor lang tid det tra før lageret tømmes. I praksis betyr det at D-vitamin lageret er halvtomme allerede etter et par uker til ett par måender etter du har vært i sola.

Trenger vi ekstra tilskudd?

Huden din lager D-vitamin når du er ute i solen, spesielt om sommeren. D-vitamin tilføres også gjennom kosten, og særlig fete fisker er rike på vitaminet. Har du et kosthold uten, eller spiser lite animalske produkter er det større sannsynlighet for at du har behov for tilskudd, siden de viktigste kildene til D-vitamin er animalske (fisk og egg).

Den norske vinteren er ikke den mest solfylte tiden på året, noe som betyr at mange kan ha et større behov for tilskudd i vintermånedene. Mennesker med lys hud produserer for øvrig mer D-vitamin enn eldre og de med mørk hudfarge.

Siden de fleste ikke får tilstrekkelig med vitamin D fra mat eller sol, anbefaler helsemyndighetene å supplere med et D-vitamintilskudd

Anbefalt styrke og dosering: Voksne 10 µg pr dag og for eldre over 75 år 20 µg pr dag.

D-vitaminet kalles solskinnshormonet. Klikk her for mer info!

C-vitamin

Våre viktigste kilder til C-vitamin i hverdagskosten er frukt, bær og grønnsaker, som kiwi, appelsin, solbær, jordbær, paprika, kålrot, spinat og grønnkål.

Dette er en av årsakene til årsakene til at Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag – de såkalte «5 om dagen».

Hvorfor er C-vitamin så viktig for oss?

C-vitamin, også kalt askorbinsyre, er et vannløselig vitamin. Dette vitaminet dannes ikke i kroppen og må dermed tilføres via mat og drikke. 

C-vitamin har positiv innvirkning på mange funksjoner i kroppen, og er spesielt viktig for immunforsvaret. C-vitamin bidrar også til et sunt bindevev. Dette vitaminet er nemlig med på å danne kollagen, som er bindevevets viktigste protein. Bindevevet holder sammen kroppens vev og organer.

C-vitamin støtter og beskytter blodkar, ledd, ben og organer, samtidig som det utgjør en betydelig del av hud, sener, brusk, tenner, ben og blodårevegger. Dannelsen av nytt kollagen har dessuten stor betydning for heling av sår og benbrudd.  C-vitamin bidrar dessuten til normal energiomsetning, nervesystemet normale funksjon og normal psykologisk funksjon, samt øker opptaket av jern i kroppen og bidrar til å redusere trøtthet og slapphet.

Er du en av dem som får i deg for lite frukt og grønt? Da kan det være nødvendig med tilskudd av C-vitamin.

 

Magnesium

Magnesium er et mineral som er viktig for normal hjerte- og muskelfunksjon! I tillegg er magnesium viktig for nervesystemet, samt kroppens energiomsetning, celledeling, stoffskifte og elektrolyttbalanse.

Magnesium kan ikke dannes i kroppen og må tilføres via mat og drikke. Naturlige og gode kilder til magnesium er poteter, grønnsaker og fullkornsprodukter. 

Andre magnesiumrike produkter er squash- og gresskarfrø, hvetekli, linfrø, paranøtter, solsikkefrø, cashewnøtter og mandler. Kjøtt og fisk, samt melk og meieriprodukter, inneholder også en del magnesium.

K2- vitamin

Det er mange faktorer som påvirker benhelsen. Blant annet fysisk aktivitet, genetikk og næringsstoffer som protein, sink, fosfor, mangan, magnesium, kalsium, vitamin D og ikke minst vitamin K.

Vitamin K er blant annet nødvendig for vedlikehold av normalt skjelett, koaguleringen av blodet, og lave nivåer av K-vitamin i blodet er også forbundet med lav bentetthet og økt risiko for hoftebrudd. K2 vitaminet styrker beindannelsen, og det reduserer derfor beinskjørhet.

Selv om det nå er mye fokus på at K2-vitamin er viktig for helsen, fins det en gruppe som skal være forsiktige med inntak av vitamin K. Dette gjelder de som tar det blodfortynnende legemiddelet Marevan. K-vitamin påvirker nemlig effekten. Bruker du dette reseptbelagte legemiddelet bør du snakke med legen din før du starter eller slutter med K-vitamin.

Vitamin K2 kan produseres av bakterier i tarmen, men ikke mye. Absorpsjonen av vitamin K er relativt lav, og i motsetning til andre fettløselige vitaminer er lagret lite og omsetningen rask.  

Hvis du er opptatt av å ha en god benhelse og å vedlikeholde skjelettet, så kan K2-vitamin være noe for deg!

Kalsium

Kalsium, også kjent som kalk, er et mineral vi trenger daglig å få tilført gjennom maten eller som kosttilskudd. Kalsium er den viktigste byggesteinen i skjelettet vårt, men kalsium er også viktig for at muskler, hjerte og nervesystem skal fungere normalt. For lite kalsium i skjelettet kan øke risikoen for at du lettere får beinbrudd.

Les mer om benskjørhet og betydningen av kalsium

Kalsium kan ikke dannes av seg selv i kroppen og må derfor tilføres med mat og drikke.

Våre viktigste kilder til kalsium i hverdagskosten

Melk, yoghurt, ost, hermetisk fisk (sardiner/ansjos), grønne grønnsaker (brokkoli og grønnkål) og mandler er ekstra gode kilder. Visste du at appelsin er en av de få fruktene som gir oss en god dose kalsium, 65 mg per enhet? Dessuten er appelsin i tillegg en god kilde til C-vitamin.

Hvorfor trenger vi kalsium?

Kalsium er viktig både for å bygge et sterkt skjelett og for å overføre signaler i kroppen. Både muskler og nerver trenger kalsium for å fungere normalt. I tillegg er kalsium viktig for at blodet skal koagulere. Et for lavt inntak av kalsium i ung alder kan føre til benskjørhet (osteoporose) senere i livet. For at alle de viktige oppgavene til kalsium skal kunne gjennomføres sørger hormoner i kroppen for at det til enhver tid er en konstant konsentrasjon av kalsium tilgjengelig i blodet.

Kvinner og menn har gjennomsnittlig henholdsvis 1 og 1,2 kg kalsium i kroppen, og 99 % av dette befinner seg i tennene og i skjelettet. Resten er fordelt mellom blod og væsken utenfor og inni cellene våre.

Norske anbefalinger for daglig inntak av kalsium:

  • 6-11 måneder: 540 mg
  • 1-5 år: 600 mg
  • 6-9 år: 700 mg
  • 10-20 år: 900 mg
  • Fra 21 år: 800 mg
  • Gravide og ammende: 900 mg

En voksen person som spiser et variert og sunt kosthold, får i seg ca. 800 mg kalsium om dagen. Meieriprodukter står for det største bidraget. Er du en av de som ikke klarer å få dekket ditt kalsiumbehovet gjennom kosten bør du ta et kalsiumtilskudd, gjerne tilsatt vitamin D og K.

D-vitamin sikrer opptak av kalsium og K-vitamin bidrar til at kalsium binder seg til skjelettet