Vortene skyldes en virusinfeksjon i huden. De er typisk fire til fem millimeter store og har en småknudrete overflate. Ti til femten prosent av alle skolebarn har vorter. Vorter er mer vanlig hos barn enn hos voksne fordi mange blir immune mot viruset med årene. Vorter er vanligst i 12–15 års alderen.
Hvordan blir jeg kvitt vortene?
Vorter vil forsvinne av seg selv, men det kan ta tid. Det finnes mange alternativer hvis man ønsker å fjerne vorter raskere, og de er regnet for å være noenlunde like effektive. Valget står hovedsakelig mellom linimenter som løser opp vorten, og sprayer som fryser ned vorten.
VorteFri er et liniment som inneholder maursyre. Oppløsningen trekker direkte inn i vorten og hjelper kroppen med å tørke ut og støte ut vorten. Påfør vortemiddelet kun én gang i uken! Dersom du har en gammel eller hard vorte, kan du myke den opp ved å bløtlegge området i varmt vann, gjerne med grønnsåpe, i 20-30 min. før behandling. Pirk eller risp opp hudoverflaten på vorten, eksempel med en pinsett.
Frysebehandling (kryoterapi) er at annet alternativ. Frysesprayer virker ved å fryse det indre av vorten slik at de lettere faller av. Vanligvis holder det med én behandling, men ikke alltid. Gamle eller store vorter kan trenge mer enn én behandling, særlig hvis de sitter på fotsålen. Gjenta behandlingen hvis vorten, eller deler av den, ikke forsvinner etter 14 dager.
Hva kjennetegner vorter?
Vortene er vanligvis hudfargede. Vorter på hendene finnes ofte rundt neglene og på fingrene og ligner nesten på ørsmå blomkål. Barn får ofte vorter gjennom hverdagslig kontakt med andre barn, og disse er derfor vanskelig å forebygge. Ofte kan barn ikke la være å pirke og bite i vortene, og dermed blør og smitter de lettere.
Fotvorter sitter som oftest der fotsålen er utsatt for trykk. De er ofte ømme når man trykker, står eller går på dem. Vorter på føttene viser seg som flate, nedtrykte hudområder med en hard kant rundt et litt mykere sentrum. Man kan se små svarte punkter i vorten som kommer av blødninger i vorten som følge av trykket når man går og står.
Hvordan skiller man fotvorte og liktorn?
Mange tar feil av fotvorter og liktorn fordi de er så like og kan forekommer på samme område av foten.
Vorter er oftest smertefrie og har en tørr, skorpeaktig overflate med små svarte prikker dypt inne i vorten. Vorter utvikler seg gjerne i grupper og er smittsomme. En liktorn har en tykk, trælet overflate og ingen svarte prikker. Den får ofte et glassaktig, gulfarget utseende og oppleves ofte svært smertefullt. Det kan oppleves som et nålestikk hver gang du tråkker på foten. Liktorn kan forekomme etter fjerning av fotvorter, da det vil danne seg hard hud etter fjerningen. Liktorn er ikke smittsomt. Om du er usikker på om du har en fotvorte eller liktorn kan du kontakte apoteket eller legen.
Hvordan smitter vorter?
Vorter smitter ved direkte kontakt eller indirekte via gjenstander. Det er vanlig at man smitter seg selv, slik at man overfører vorteviruset fra et sted til et annet. Vorter kan også spres til andre gjennom deling av håndkle, barbersaker, negleklipper etc. Fotvorter kan du få ved å gå barbeint på offentlige steder hvor andre mennesker også går barbeint, som i svømmehaller og garderober på treningssentrene. Inkubasjonstiden er lang, det kan gå opptil 4 måneder fra du blir smittet til du få symptomer. Vortene er smittsomme så lenge symptomene vedvarer.
Hva kan man gjøre for å unngå å bli smittet eller spre smitte?
Vær ekstra forsiktig hvis en vorte er skadet eller blør. Da er smittefaren ekstra stor.
Bruk badesko i offentlige bad, gymsaler og garderober. Det er ingen begrensninger for barn med vorter i forhold til barnehage. Bruker man plaster over vortene, beskytter dette mot smitte.
Når bør jeg kontakte legen?
- dersom vorten ikke forsvinner etter behandling.
- dersom man er usikker på om det man har er en vorte, eller et annet hudproblem.
- dersom du har diabetes og har problemer med sirkulasjonen i beina. Personer med diabetes bør generelt ikke behandle fotvorter selv, da det kan oppstå sår som er vanskelig å få til å gro.
Kilder: Norsk helseinformatikk, Lommelegen, Helsebiblioteket, leverandørinfo
Oppdatert: Oktober 2021