- Innholdsoversikt
- Hva er vorter?
- Hvorfor får man vorter på føtter og hender?
- Forekomst
- Barn som får vorter
- Hvordan blir jeg kvitt vortene?
- Farmasøytens veiledning til vortemiddel og frysebehandling
- Når du ikke skal bruke vortemiddel
- Hvordan smitter vorter?
- Inkubasjonstid
- Hva kan man gjøre for å unngå å bli smittet eller spre smitte?
- Ulike typer vorter
- Mer om fotvorter
- Hvordan skiller man mellom fotvorte og liktorn?
- Når bør jeg kontakte legen?
- Kort oppsummert
- Ofte stilte spørsmål
Hva er vorter?
Vorter, også kjent som verruca på fagspråket, er små utvekster i huden som skyldes en virusinfeksjon. De er typisk fire til fem millimeter store og har en småknudrete overflate. Vortene er vanligvis hudfargede. Vorter på hendene finnes ofte rundt neglene og på fingrene, og de ligner nesten på ørsmå blomkål. Man kan også få vorter på føttene.

Foto: iStock.com/YURY NIKALAYEU.
Hvorfor får man vorter på føtter og hender?
Vortene skyldes en virusinfeksjon i huden. Tykkelsen og grovheten i huden øker der viruset befinner seg, som kommer til uttrykk som små utvekster. Det er ulike typer humant papillomavirus (HPV) som forårsaker infeksjonen, og man kan bli smittet både ved direkte og indirekte kontakt med andre som har vorter.
Forekomst
Ti til femten prosent av alle skolebarn har vorter. Vorter er mer vanlig hos barn enn hos voksne fordi mange blir immune mot viruset med årene. Vorter er vanligst i 12-15-årsalderen, og forekomsten avtar med årene. Over 90% av barn er vortefrie i 16-årsalderen.
Barn som får vorter
Barn får ofte vorter gjennom daglig kontakt med andre barn, og disse er derfor vanskelig å forebygge. Ofte kan barn ikke la være å pirke og bite i vortene, og dermed blør og smitter de lettere.
Hvordan blir jeg kvitt vortene?
Vorter vil ofte forsvinne av seg selv, men det kan ta tid. Det finnes ulike behandlingsalternativer hvis man ønsker å forsøke å fjerne vortene. Valget står hovedsakelig mellom plaster, linimenter som løser opp vorten, og sprayer som fryser ned vorten.
Linimenter er legemidler i flytende form, og disse inneholder avskjellende midler som salisylsyre eller syrer som maursyre og trikloreddiksyre. Forskjellen ligger i at vortemidler med salisylsyre påføres daglig, mens maursyrepreparater påføres en gang i uken. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er varierende dokumentasjon på effekt for lokalbehandling med både plaster, linimenter og frysebehandling.
Avskjellende midler med salisylsyre
Avskjellende midler er en type liniment med salisylsyre som mykgjør og løser opp vortevevet. Blant disse midlene kan du finne behandlende plastre med salisylsyre på apoteket. Det er viktig at disse midlene kun blir påført på selve vorten og ikke på den friske huden utenfor vorten. Les pakningsvedlegget på produktet du velger for fullstendig veiledning.
Maursyre og trikloreddiksyre
Maursyre og trikloreddiksyre virker etsende og tørker ut vorten slik at kroppen støter den ut. Ved bruk av disse vortemidlene må du også unngå frisk hud. Slik reduserer du unødvendig skade på huden. Pakningsvedlegget inneholder detaljert informasjon.
Frysebehandling
Frysebehandling (kryoterapi) er et alternativ til linimenter. Selv om man kan utføre denne type behandling hjemme, er det oftest mer effektivt å gjennomføre frysebehandling hos lege. Frysesprayer fryser den indre delen av vorten slik at den lettere faller av, men den riktige fremgangsmåten varierer mellom produkter. Derfor må du lese pakningsvedlegget nøye.
Farmasøytens veiledning til vortemiddel og frysebehandling
- VorteFri tilbyr enkle, raske og effektive hjemmebehandlinger av vorter.
- Wortie produserer enkle og trygge vortebehandlinger for voksne og barn fra 4 år.
- Vortemiddel NAF er et reseptfritt legemiddel som inneholder salisylsyre som virker oppløsende på hudens ytterste lag, og melkesyre som virker etsende. Skal ikke brukes av gravide og ammende.
- Norgesplaster Kryo Vortefjerner kan brukes til fjerning av vorter ved frysing. Scholl har både en Freeze Vortefjerner og Vortepenn.
Når du ikke skal bruke vortemiddel
Vortemiddel skal ikke brukes på brune vorter, føflekker, kjønnsvorter eller vorter i ansiktet, og ikke på hud som er skadet, irritert, rød eller infisert. Ved diabetes, nevropati eller nedsatt blodsirkulasjon bør du ikke behandle vorter selv.
Hvordan smitter vorter?
Vorter smitter ved direkte kontakt eller indirekte via gjenstander. Det er vanlig at man smitter seg selv, slik at man overfører vorteviruset fra et sted til et annet. Vorter kan også spres til andre gjennom deling av håndkle, barbersaker, negleklipper etc. Fotvorter kan du få ved å gå barbeint på offentlige steder hvor andre mennesker også går barbeint, som for eksempel i svømmehallen eller i garderoben på treningssenteret.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden er lang, det kan gå opptil 4 måneder fra du blir smittet til du får symptomer. Vortene er smittsomme så lenge symptomene vedvarer.
Hva kan man gjøre for å unngå å bli smittet eller spre smitte?
Vær ekstra forsiktig hvis en vorte er skadet eller blør. Da er smittefaren ekstra stor. Bruk badesko i offentlige bad, gymsaler og garderober. Bruker man plaster over vortene, beskytter dette mot smitte.
Flere tips til hvordan du forebygger vorter
- Ikke del håndkle med andre
- Ikke del neglesaks med andre
- Ikke del barberutstyr eller annet intimt utstyr med andre

Foto: iStock.com/Konstantin Karpov.
Ulike typer vorter
Det finnes over 200 ulike typer HPV, og det kan resultere i ulike typer vorter som er forårsaket av et eller flere typer HPV-virus.
Vanlige vorter (verrucae vulgaris)
Vanlige vorter oppstår oftest på hendene og i fotsåler, men kan i praksis dukke opp hvor som helst på huden.
Flate vorter (verrucae planae)
I motsetning til vanlige vorter, er disse vortene kun lett forhøyede og har ikke samme grad av fortykkelse. De opptrer oftest i ansiktet og på håndryggene.
Kjønnsvorter (condylomata accuminatae)
Kjønnsvorter er seksuelt overført og dukker opp på eller ved kjønnsorganene eller rundt endetarmsåpningen.
Fotvorter (verruca plantae pedis)
Fotvorter er fortykkede knuter i fotsålene som i stedet for å opptre som utvekst ligger i huden og reiser seg ikke over hudens nivå.

Foto: iStock.com/Magryt.
Mer om fotvorter
Fotvorter sitter som oftest der fotsålen er utsatt for trykk. De er ofte ømme når man trykker, står eller går på dem. Vorter på føttene viser seg som flate, nedtrykte hudområder med en hard kant rundt en litt mykere kjerne. Man kan se små svarte punkter i vorten som kommer av blødninger som følge av trykket når man går og står.
Hvordan skiller man mellom fotvorte og liktorn?
Mange tar feil av fotvorter og liktorn fordi de er så like og kan forekomme på samme område av foten.
- Vorter: De er oftest smertefrie og har en tørr, skorpeaktig overflate med små svarte prikker dypt inne i vorten. Vorter utvikler seg gjerne i grupper og er smittsomme.
- Liktorn: En liktorn har en tykk, trælet overflate og ingen svarte prikker. Den får ofte et glassaktig, gulfarget utseende og oppleves ofte svært smertefullt. Det kan oppleves som et nålestikk hver gang du tråkker på foten. Liktorn kan forekomme etter fjerning av fotvorter, da det vil danne seg hard hud etter fjerningen. Liktorn er ikke smittsomt.
Er du usikker på om du har en fotvorte eller liktorn, kan du kontakte apoteket eller legen.
Når bør jeg kontakte legen?
Du bør kontakte fastlegen din dersom:
- Vorten ikke forsvinner etter egenbehandling.
- Du er usikker på om det er en vorte eller et annet hudproblem.
- Du har diabetes eller har problemer med sirkulasjonen i beina. Personer med diabetes bør generelt ikke behandle fotvorter selv, da det kan oppstå sår som er vanskelig å få til å gro.
Kort oppsummert
- Hva er vorter? Små, ufarlige utvekster i huden forårsaket av en virusinfeksjon (HPV), oftest på hender og føtter.
- Hvem rammes? Vanligst hos barn og unge i 12-15-årsalderen; 10-15 % av skolebarn har vorter, mot under 10 % av 16-åringer.
- Behandling: Avskjellende midler med salisylsyre, syrer som maursyre/trikloreddiksyre, eller frysebehandling – men vortene forsvinner ofte også av seg selv over tid.
- Forebygging: Unngå å dele håndkle, negleklipper eller barberutstyr, og bruk badesko på offentlige bade- og garderobeområder.
Les mer
- Fotsopp: Symptomer og behandling
- Mollusker: Smittsom virusinfeksjon i huden
- Hudtagger: Ikke-smittsomme hudutvekster
Din destinasjon for fotpleie og vortebehandling
Hos Farmasiet finner du et bredt utvalg av produkter til fothelse og vortebehandling – fra vortemiddel og frysebehandling til fotkrem og fotfil for daglig pleie. Vi fører produkter fra merker som Scholl, Norgesplaster, Wortie og VorteFri.
Oppdag vårt sortiment av fotpleie
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor får jeg vorter?
Vorter skyldes en virusinfeksjon i huden forårsaket av humant papillomavirus (HPV). Man smittes ved direkte kontakt med andre som har vorter, eller indirekte via gjenstander som håndklær eller badegulv. Barn får oftere vorter enn voksne fordi immunforsvaret ennå ikke har bygget opp motstand mot viruset.
Hvordan ser en vorte ut i starten?
En vorte starter som en liten, hudfarget og lett opphøyet knute med en småknudret overflate, ofte 4-5 millimeter stor. Fotvorter kan i stedet vise seg som et flatt, nedtrykt hudområde med en hard kant, siden trykket fra kroppsvekten presser vorten inn i huden i stedet for at den stikker opp.
Er vorter veldig smittsomme?
Vorter smitter ved direkte hudkontakt eller indirekte via gjenstander som håndklær og barbersaker, men smittsomheten varierer. Smittefaren er størst når en vorte er skadet eller blør. Fotvorter smitter lett på fuktige, offentlige steder som svømmehaller og garderober der man går barbeint.
Må vorter alltid behandles?
Nei, de fleste vorter forsvinner av seg selv etter hvert som kroppen bygger immunitet mot viruset, men dette kan ta måneder til år. Mange velger likevel å behandle vorter fordi de er smertefulle, sitter utsatt til, eller av kosmetiske årsaker.
Om Farmasiet
Farmasiet er Norges største nettapotek som sender medisiner til hele Norge. Vi leverer både legemidler på resept, reseptfrie legemidler og handelsvarer.
Kilder
- Norsk Helseinformatikk: Vorter - NHI.no
- Norsk legemiddelhåndbok: Vorter – Norsk legemiddelhåndbok
- Store medisinske leksikon: vorte
