Litt om stress og andre symptomer
Det er svært mange som sliter med å mestre stress, indre uro og nedstemthet. Indre uro er ganske uspesifikt og kan være tegn på mye forskjellig. Depresjon, angst og ikke minst stress. Det kan også gi seg utslag i dårlig matlyst, søvnvansker, angst, vonde tanker og rastløshet. I perioder av livet er det ikke uvanlig å føle seg nedstemt og trist. Alle opplever jo motgang engang iblant. Dersom det går uker eller måneder og tilstanden bare fortsetter Anbefales det å oppsøke hjelp.
Stress - både bra og dårlig
Stress er en nødvendig og grunnleggende mobilisering av energi og krefter, noe vi alle trenger for å kunne fungere og reagere i hverdagen. At vi har det travelt, møter utfordringer i hverdagen og må strekke oss, er i seg selv ikke et problem. Dette kan tvert imot være positivt, da dette skjerper oss og hjelper oss å yte vårt beste. Først når vi stadig kommer på etterskudd i forhold til gjøremål og ikke opplever å ha kontroll over egen livssituasjon, kan stress ha en skadelig effekt. Stress skyldes primært en eller annen form for fysisk eller psykisk ubalanse. Som regel på grunn av problemer i omgivelsene, som man enten blir overveldet av eller ikke klarer å mestre. Dette oppleves gjerne som en følelse av at noe er uoverkommelig eller mangel på kontroll. Det kan også være en følelsesmessig spenningstilstand forbundet med ulyst og ubehag.
Stressorer
Stress oppstår når det ikke er balanse mellom de krav og påkjenninger man utsettes for, og de forutsetninger en har for å takle eller oppfylle disse. Livets krav og påkjenninger kalles gjerne for stressorer. Stress er den enkeltes reaksjon på stressorene og oppstår når man, bevisst eller ubevisst, oppfatter seg usikker eller er redd for ikke å mestre situasjonen.
Det sitter i hodet!
Den største stressaktivitøren sitter i hodet. Det betyr at den enkeltes tolkning er avgjørende for hvilke reaksjonen som utspiller seg. Den enkeltes opplevelse av kontroll blir påvirket av tanker som står i forhold til det aktuelle temaet. Tanker er signaler mellom hjerneceller (kjemiske koblinger), som igjen fører til andre kjemiske forandringer i kroppen. Negativt stress skaper fysiologiske og kjemiske endringer i kroppen som over tid kan føre til sykdom. Immunforsvaret ser ut til å bli dårligere, og det har vist seg at mennesker som lever med stress over tid har økt fare for å utvikle hjerte- og karsykdom. Når kroppen blir værende i en stresstilstand over lengre tid, kalles det kronisk eller negativt stress. Utskillelse av stresshormoner i kroppen forblir da mer eller mindre en kronisk tilstand.
Her er noen tips for å stresse ned
Ikke si ja til mer enn du er sikker på at du klarer å gjennomføre. Si nei hvis du er i tvil, og ikke ha dårlig samvittighet for at du setter grenser! Trekk pusten dypt! Bestem deg for at du skal trekke pusten dypt minst fem ganger om dagen. Klar hjerne? Når du trenger å være helt klar i hodet og holde et bestemt fokus kan du trekke pusten ti ganger. Stille og rolig. Det vil gi en styrket følelse av å være til stede i nuet. Husk at det er en direkte kobling mellom åndedrett og hjerne. Er det mye kaos på jobben? Søk tilflukt i et stille rom hvis det finnes og gjør uttøyningsbevegelser i noen minutter. Ha faste tider på dagen, hver dag, der du er utilgjengelig for andre. Si ifra til andre når du har din alenetid. I denne tidslommen kan du for eksempel praktisere yoga, prøve avspennings- og pusteøvelser, høre på musikk, bare se ut av vinduet, eller kanskje gå deg en tur alene.
Noen tips når du er nedstemt og trist
Be om hjelp – ikke hold problemene for deg selv. Det kan hjelpe å dele opp problemene i mindre biter – ikke forsøk å gjøre alt på en gang. Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke orker. Legg merke til hvordan du tenker når du er deprimert. Legg spesielt merke til hva du tenker om deg selv og hvordan du behandler deg selv. Forsøk å være mot deg selv som du ville vært mot en god venn. Prøv å skrive ned tankene dine. Utfordre negative tanker. Når du får en negativ idé om deg selv, om andre eller fremtiden, kan du spørre deg selv: Har jeg bevis for dette? Skriv ned bevisene for at det er sånn, og bevisene mot.