Gå til innholdGå til kassen

De aller fleste av oss har problemer med å sove innimellom. Dette er helt normalt. Gode søvnvaner fremmer bedre søvn og forebygger fremtidige søvnproblemer. Et kjent ordtak sier: har man ikke natta god, har man ikke dagen god.

Søvnløshet, eller insomni, kjennetegnes av dårlig eller lite søvn, enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn, tidlig morgenoppvåkning eller at man opplever at søvnen er av dårlig kvalitet. Noen opplever alle disse søvnplagene, mens andre sliter kun med ett av symptomene, for eksempel innsovningsvansker. Har man en dårlig natt med lite søvn, vil det ofte kjennes på dagtid. Man er gjerne trøtt, har problemer med å konsentrere seg og humøret kan svinge.

Forekomst av søvnproblemer

Søvnproblemer er svært vanlig. Så mange som én av tre voksne har ukentlig problemer med søvnen, og omtrent én av ti sliter med alvorlige og langvarige søvnproblemer. Søvnproblemene øker med økende alder. Det kan komme av forandringer i kroppens indre «klokke», som endrer seg med alderen.

Hva er typiske årsaker som utløser søvnproblemer?

Det kan være ulike årsaker til at man ikke får sove. Det trenger ikke være en bakenforliggende årsak til søvnproblemene, men det kan skyldes årsaker som sykdom, kriser, livssituasjonen, depresjon, angst, stress eller bivirkning av legemidler. Faktisk er det så mange som over 200 legemidler på det norske markedet som kan gi søvnvansker. Mat og drikke, som alkohol og koffeinholdige drikker, kan også gjøre det vanskeligere å sovne.

Søvnproblemer kan for enkelte vare i kort tid, mens de for andre vil vare i flere år. Er søvnproblemene utløst av en konkret hendelse, for eksempel en krise, vil søvnproblemene ofte opphøre etter at krisen er bearbeidet.

Behandling ved søvnvansker

Sovemidler kan ha god effekt i korte perioder, men behandler ikke årsaken til søvnløshet. Legemidlene kan ha bivirkninger og kan være svært avhengighetsdannende. Daglig dosering i mer enn 2–3 uker bør derfor unngås. Reseptfrie legemidler og kosttilskudd som Melatonin bør forsøkes i forkant.

Ikke-medikamentell behandling mot søvnproblemer fungerer, men det krever at man er motivert til å følge råd og veiledning.

God søvnhygiene

Enkelte vaner kan gi dårligere søvn, mens andre kan hjelpe deg til å sove bedre, som for eksempel:

  • Unngå å spise mye rett før sengetid, men gå heller ikke sulten til sengs. Spis et lett kveldsmåltid et par timer før du legger deg.
  • Regelmessig aktivitet/mosjon er fint, men ikke like før du legger deg.
  • Bruk soverommet kun til å sove og å ha sex. Unngå TV, pc og nettbrett like før du skal legge deg.
  • La soverommet være kjølig, mørkt og stille. Temperaturen bør ligge mellom 13–18 grader.
  • Begrens inntaket av tobakk, koffeinholdig drikke (te, kaffe og cola virker stimulerende og gir mer våkenhet) og alkohol de siste timene før sengetid.
  • Unngå å sove på dagtid. Er middagsluren kjærkommen, så begrens denne til 20–30 minutter.
  • Ha en fast døgnrytme, slik at du står opp på samme tid hver morgen, og legger deg til samme tid hver kveld.
  • Får du ikke sove når du legger deg, stå opp og legg deg igjen en tid senere. Det er bedre å bevege seg litt eller lese en bok i stedet for å ligge å vri seg i senga.
  • Ikke anstreng deg for å sove. Bruk heller kreftene på å slappe av. Tankene våre blir gjerne ekstra store på den tiden av døgnet.
  • Plages du med svette om natten, kan en vifte og lett sengetøy være til nytte. Bruk påkledning som er lett å justere.

Reseptpliktige legemidler ved søvnproblemer

Hvis søvnløsheten er alvorlig, kan legen skrive ut sovemedisiner. Legemidlene bidrar til at du sovner raskere, søvnen varer litt lenger og du våkner sjeldnere. Som vi allerede har vært inne på, kan sovemedisiner være nyttige ved kortvarige søvnplager, men langvarig bruk bør unngås. En viktig grunn til det er at effekten av sovemedisinene vanligvis taper seg raskt. Etter noen ukers bruk er effekten på søvn ofte dårlig, og det er fare for å bli avhengig av tablettene.

Sovemidler kan også gi bivirkninger, som for eksempel søvnighet dagen etter. Noen legemidler påvirker kjøreevnen dagen etter, og du bør alltid ta minst mulig dose. Det bør gå minst åtte timer fra du svelger tabletten til du setter deg bak rattet. Andre bivirkninger kan være svimmelhet, hodepine og tett nese.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du har langvarige søvnproblemer.
  • Hvis søvnråd og egenbehandling ikke hjelper.
  • Hvis søvnproblemene skyldes pusteproblemer.
  • Hvis du tror søvnproblemene skyldes medisiner du bruker.

Kilder: Helsebiblioteket. Relis, Helsenorge og leverandørinfo

Oppdatert: Februar 2021

;