Gå til innholdGå til kassen

Sol og legemidler – unngå hudreaksjoner

Noen legemidler kan gi reaksjon i huden dersom huden utsettes for sollys eller solarium. Dette kalles fotosensitivitet og kan ligne på solbrenthet. Solbeskyttelse er viktig som forebyggende tiltak ved bruk av slike legemidler.

Symptomer på fotosensitivitetsreaksjoner

Fotosensibilisering viser seg som oftest som et utslett som ligner solforbrenning med rød hud, kløe, svie, hevelse og blemmer. Det rammer først og fremst steder på kroppen som er utsatt for sollys, slik som ansikt, nakke, hals, hender og føtter, men det kan også spre seg til områder som ikke har fått sol. Reaksjonen kan komme ganske raskt (fra noen minutter til timer). Her i Norge er man er mest utsatt for slike reaksjoner i huden i påskefjellet og ellers i vår og sommerhalvåret. Ved reiser til mer solrike strøk der solen er sterkere, er det spesielt viktig å ta forholdsregler.

Tenk derfor på dette som en mulighet dersom du opplever en uventet reaksjon i huden etter soling. Både legemidler som brukes ved kroniske sykdommer og mot kortvarige tilstander, kan gi hudreaksjoner i sola.

Behandling av reaksjoner i huden                      

Får man en kraftig hudreaksjon, må man kontakte legen så snart som mulig.          

Ved en mildere reaksjon kan egenomsorg være egnet. Vanligvis forsvinner plagene relativt raskt, men man bør kontakte legen i ettertid.

Huden kan kjøles ned med en kald dusj eller med fuktige, kjølende omslag. Kildevann på sprayboks virker også kjølende og lindrende. Hydrokortisonkrem/- salve er reseptfritt legemiddel som kan virke dempende på utslett og kan brukes i korte perioder. I tilfelle kløe, anbefales det å bruke hvitvask eller sinkliniment. Det er svært viktig at man unngår å oppholde seg i solen fram til hudplagene er borte.

Hvilke legemidler kan gi fotosensibilitet?

Nedenfor listes noen vanlige eksempler, men denne listen er ikke fullstendig. Les derfor alltid pakningsvedlegget før du bruker legemidler, ta gjerne kontakt med oss på Farmasiet for råd, eller snakk med legen din.

Antibiotika

  • Gruppen tetrasykliner (legemidler med virkestoffene doksysyklin, lymesyklin, tetrasyklin) er den type antibiotika som forårsaker flest tilfeller av hudreaksjoner i sola. Disse brukes mot mange typer infeksjoner og som behandling av kviser.
  • Trimetoprim, trimetoprim-sulfa (Bactrim) og ciprofloksacin er eksempler på virkestoff i andre vanlige antibiotika som kan gi hudreaksjoner.
  • Ofloksacin (Tarivid)

Betennelsesdempende og smertestillende legemidler (Legemiddelgruppe som kalles NSAID)

  • Naproksen (Naproxen, Naproxen E, Napren E, Vimovo) ketoprofen (Orudis) piroksikam (Brexidol, Piroxicam)
  • Ved lokal bruk av smertestillende gel med ketoprofen (Orudis) eller diklofenac (Diclofenac) på huden, kan det oppstå hudreaksjoner etter at huden har vært utsatt for sollys. For ketoprofen har det vært tilfeller med alvorlige reaksjoner, og man bør unngå sollys på hudområder som behandles med gel av disse typene under behandling og to uker etter avsluttet behandling.

Hjerte- og blodtrykksmedisiner

  • Tiazider er vanndrivende legemidler som ofte brukes mot høyt blodtrykk. Noen kan utvikle langvarig følsomhet for sollys. legemidler med virkestoffene: hydroklortiazid (Normorix), furosemid (Diural, Furix, Lasix retard), bumetanid (Burinex), bendroflumetiazid (Centyl med Kalium).
  • Amiodaron (Cordarone) brukes mot forstyrrelser i hjerterytmen. Legemidlet kan gjøre huden langvarig sensitiv og utsatt for reaksjoner, og alle som bruker amiodaron må beskytte seg mot sollys.

Legemidler mot psykiske lidelser

  • Haldol, Anafranil, Nozinan, Stemetil, Truxal, Cisordinol

Legemidler mot diabetes

  • Amaryl, Mindiab

Antivirale midler

  • Zovirax (tablett og mikstur)

Cytostatika

  • Zelboraf, Revlimid, Visudyne, Glivec, Imatinib

Retinoider

  • Isotretinoin, Neotigason

P-piller

  • Det er sjelden at P-piller fører til utslett hvis du oppholder deg i sola, men hos enkelte kan det oppstå pigmentflekker etter flere måneders bruk. For å unngå dette bør du beskytte deg i sola med høy solfaktor.

Hva bør jeg gjøre om jeg bruker et av disse legemidlene?

  • Legemidlene dine er viktige for deg, og du skal ikke stoppe å bruke disse på egen hånd, heller ikke etter en hudreaksjon. Har du hatt en hudreaksjon, skal du unngå å være i sola og ta kontakt med legen din.
  • Hvis du skal tilbringe tid i sola om sommeren eller reise til solrike strøk, bør du ta opp dette med legen din. Ut ifra hva slags behandling det gjelder, og hvor stor sjanse det er for å få en reaksjon i sola, kan legen din avgjøre om du skal stanse bruken av det aktuelle legemidlet, eller eventuelt skifte over til et annet preparat.
  • Dersom det ikke er mulig å avslutte bruken av legemidlet, må du begrense solmengden du utsettes for, med klær eller god solbeskyttelse.
  • For noen legemidler må sol unngås både under behandlingen og også en tid etter avsluttet bruk. Dette er viktig å være klar over om en behandling er endret eller avsluttet for eksempel før en sydenferie. 

Forebygg med god solbeskyttelse

For å unngå hudreaksjoner er det best å være føre var, og redusere soleksponeringen. Når utslettet er kommet, kan ferien bli en ubehagelig opplevelse. Siden mange fotosensitivitetsreaksjoner utløses av langbølget UVA-stråling, vil vindusglass og tynne tekstiler gi liten beskyttelse. Du kan altså få en hudreaksjon gjennom et bilvindu. Det er viktig at du bruker en solkrem med høy solfaktor, minst faktor 30. Solkremen må være fotostabil og også beskytte godt mot solens UVA-stråler. Når solkremtuben har en ring med UVA-symbol inni, vet du at UVA-beskyttelsen er minimum 1/3 av den solfaktoren som er angitt på tuben. Dette er ifølge EU kommisjonens regler. Jo høyere solfaktor solkremen har, desto bedre UVA-beskyttelse får du.

Beskytt deg med solbriller, klær og noe på hodet. Unngå å oppholde deg i solen midt på dagen når den er på sitt sterkeste.

Kilder: Felleskatalogen, Norsk Helseinformatikk (NHI), Helsenorge, Relis, Kreftforeningen

Oppdatert: mai 2021