Gå til innholdGå til kassen

Husk å sjekke føflekkene dine!

Vær oppmerksom hvis du får en ny føflekk, eller hvis en føflekk endrer seg og skiller seg fra de andre du har. Lær hvilke hudforandringer du skal se etter for å oppdage føflekkreft tidlig. Det kan redde livet ditt.

Hva er en føflekk?

I huden finnes et stoff som kalles melanin. Melanin er et fargestoff som blant annet gir brunfarge i huden når du har solt deg. Føflekker er oppsamlinger av dette fargestoffet i huden og skiller seg ut fra formen og fargen på huden for øvrig.

En slik oppsamling oppstår fordi det finnes mange celler i området som lager fargestoff. Disse cellene kalles melanocytter. Føflekker som dukker opp i huden, skyldes en kombinasjon av medfødte egenskaper og graden av eksponering for ultrafiolett lys. De fleste med lys hud har et sted mellom 20 – 50 føflekker på kroppen. Det er heller ikke uvanlig eller farlig å ha flere hundre.

Så å si alle mennesker har føflekker. Noen fødes med føflekker, mens andre blir født uten, men begge vil kunne få flere føflekker i løpet av livet. Det er helt normalt å få nye føflekker på kroppen.

Budskapet vårt er at det er normalt å ha føflekker, men det er viktig å holde øye med dem!

Føflekker kan ha mange ulike former, farger og særpreg. De varierer i farge fra mørke til rosa. De fleste føflekker er runde eller ovale i form, og varierer i størrelse fra noen millimeter til flere centimeter.

Hvordan undersøke føflekkene?

En enkel måte å følge med på føflekkene dine på er å sjekke dem regelmessig etter ABCDE – regelen.

ASYMMETRI

Føflekken er mistenkelig dersom den har to områder med forskjellig form, altså ikke er jevnt rund eller oval.

BEGRENSNING

En harmløs føflekk har en tydelig og regelmessig kant. Det er mistenkelig dersom føflekken har en ujevn kant.

CULØR

Dersom føflekken har flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå), har svarte partier eller er spesielt mørk, så er dette mistenksomt.

DIAMETER

Store føflekker, over 6 mm i diameter, skal man være ekstra oppmerksom på.

ENDRING

En føflekk som vokser over hudoverflaten, eller som endrer seg på en annen måte slik det er beskrevet i punktene over.

Vær også obs på en føflekk som klør, begynner å blø eller utvikler en sårdannelse i eller rundt som ikke vil gro.

Egenkontroll av huden

Jo bedre kjent du er med kroppen, desto enklere er det å oppdage om det er noen forandringer du er usikker på. Det er en god vane å sjekke kroppen sin i speilet en gang i måneden. Ta en titt både foran og bak, helst i litt godt lys. Har du partner, er det lurt å hjelpe hverandre, spesielt med å sjekke på ryggen. Det er ikke alltid like enkelt å gjøre det selv. 

Hvor på kroppen får vi oftest føflekkreft?

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, men blant kvinner oftest på overkroppen og på beina, og for menn oftest på overkroppen.

Sjansen for å bli helt frisk av føflekkreft, avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, og før den har spredd seg. Symptomene behøver ikke være tegn på kreft, men du bør likevel ta dem alvorlig.

Årsaker og forebygging for å unngå føflekkreft

Den viktigste årsaken til økning av antall krefttilfeller av føflekkreft er våre endrede solvaner. Vi har bedre økonomi, mer fritid og ferie, det er moderne med solbrun hud og stadig flere reiser på ferieturer langt av gårde til steder med sterk sol.

Opp mot 90 % av hudkrefttilfellene har en sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge føflekkreft, er å ha gode solvaner og unngå bruk av solarium. Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig.

Andre risikofaktorer er lys hud og blondt eller rødlig hår, store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50), eller en atypisk føflekk (for eksempel som er større enn 5 mm, har uregelmessig og ofte diffus avgrensning og fargevariasjon, samt er asymmetrisk).

Se hele solsortimentet vårt her.

Sol er bra for helsa i små mengder!

  • Nyt sola uten å bli solbrent. Hvor mye solbeskyttelse vi trenger vil avhenge av årstiden, hvilken hudtype vi har og hvor vi befinner oss. Kreftforeningen anbefaler minimum solfaktor 30.
  • Ikke vær gjerrig med solkremen. Skal den gi den beskyttelsen som er lovet på tuben, må du sørge for at du bruker nok. Til en hel kropp anbefales at du bruker en god håndfull solkrem. Til kun ansiktet anbefales det en mengde som tilsvarer cirka en teskje (5 ml).
  • Best effekt får du ved å smøre deg før du går ut. Gjenta påsmøringen etter 2 timer og hvis du har badet eller svettet bort kremen.
  • Begrens tiden du er i solen. Ta pauser, spesielt mellom klokken 12 og 15.
  • Bruk klær, noe på hodet, solbriller og skygge i tillegg som beskyttelse mot sterk sol.

Du bør kontakte lege dersom en føflekk endres og skiller seg ut

  • En føflekk endrer størrelse, blir større eller tykkere.
  • En føflekk endrer form og får ujevne kanter mot huden.
  • En føflekk endrer farge, blir flerfarget og får brunsvarte partier.
  • En føflekk endrer seg med fast, liten klump som vokser i høyden.
  • En føflekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro.

Kilder: Kreftforeningen, Melanomforeningen, Norsk helseinformatikk, Skin Cancer Foundation

Oppdatert: april 2021.

;