Gå til innholdGå til kassen

Diabetes

Diabetes er en stoffskiftesykdom som skyldes at produksjonen av hormonet insulin er nedsatt eller mangler helt. Diabetes er ikke en, men flere kroniske sykdommer som har til felles at kroppen mangler hormonet insulin. Hovedtypene er diabetes type 1 og diabetes type 2.

Hva er insulin?

Insulin er et hormon som produseres av bukspyttkjertelen, og som er nødvendig for å omdanne karbohydrater til energi. Insulin holder blodsukkeret vårt stabilt, og er som en nøkkel som slipper glukose (sukker) fra blodet og inn i cellene.  Alle cellene i hele kroppen må ha jevn tilgang på glukose for å gjøre jobben sin. Når vi spiser, øker mengden glukose i blodet.

I tillegg begynner bukspyttkjertelen å produsere insulin slik at glukosen ikke blir værende i blodet, men kommer seg videre inn i cellene. Insulin påvirker cellemembranen slik at glukosen kan passere. Uten insulin vil ikke cellene få tilført glukose og blodsukkeret vil forbli høyt, noe som fører til sykdom. Felles for alle personer som har diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, en diabetiker er rett og slett «for søt».

Når du får diabetes, blir blodsukkeret ditt for høyt fordi kroppen mangler insulin. Symptomene på diabetes er egentlig tegn på høyt blodsukker. Symptomene kan være kraftige eller utydelige, avhengig av hvor høyt blodsukkeret er, og hvilken type diabetes du har. 

Hvor mange har diabetes? 

1 av 20 nordmenn har kjent diabetesdiagnose, totalt omkring 245 000 personer, noe som tilsvarer 4,7% Av disse er det beregnet at 28 000 har type 1 diabetes og 216 000 type 2 diabetes. Diabetes type 2 utvikler seg sakte, og man kan gå lenge med få eller ingen typiske symptomer. Diabetesforbundet anslår at like mange går rundt med diabetes uten å være klar over det.

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en alvorlig, kronisk sykdom der kroppen ikke produserer hormonet insulin. Uten insulin blir blodsukkeret for høyt, og du må derfor selv tilføre insulin daglig med sprøyte eller pumpe. Type 1 diabetes kan ikke forebygges, og kan oppstå både hos barn og voksne,

Diabetes type 2

Diabetes type 2 omtales som en folkesykdom, og er en arvelig, kronisk sykdom der blodsukkeret blir for høyt. Det er den vanligste formen for diabetes og utløses ofte av overvekt og mangel på aktivitet. Riktig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er derfor en viktig del av behandlingen. Det er ikke alltid tilstrekkelig, og de fleste vil i tillegg trenge blodsukkersenkende medisiner. For noen vil det etter hvert være nødvendig å tilføre insulin. Type 2 diabetes kan forebygges med sunne levevaner.

Typiske tegn på diabetes

  • Du er stadig tørst og drikker mer enn vanlig. Fordi du tisser mer, blir kroppen uttørket og du må drikke mer.
  • Du føler deg trøtt, sløv og sulten. Cellene dine får ikke næring fra blodsukkeret, og muskler og organer blir tappet for energi.
  • Du tisser mer enn vanlig. Det er fordi kroppen prøver å kvitte seg med det ekstra sukkeret, slik at du tisser det ut.
  • Du går ned i vekt. Selv om du kan føle deg sulten, vil du miste kalorier hvis du tisser mye, spesielt ved diabetes type 1.

Symptomer over lang tid, særlig ved diabetes type 2:

  • Å være trøtt, slapp og sliten er de vanligste symptomene ved diabetes type 2.
  • Du har ofte soppinfeksjon, særlig i skrittet. Sukker i urinen forstyrrer den normale bakteriefloraen.
  • Du ser uklart. Høyt blodsukker påvirker øynene og gjør deg midlertidig nærsynt. Dette går over når blodsukkeret blir normalt igjen, men det kan ta lang tid hvis du har hatt høyt blodsukker lenge.
  • Du har sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner. Høyt blodsukker gjør at sår ikke gror og du får lettere infeksjoner.

Forskjell på type 1 og type 2 diabetes.

Hvor sterke symptomer du får avhenger av hvilken type diabetes du har.

  • Ved diabetes type 1 kommer symptomene oftest brått, de er tydelige og du blir mer merkbart syk. Dette er fordi kroppen har sluttet helt å lage insulin, slik at blodsukkeret raskt blir veldig høyt.
  • Ved diabetes type 2, LADA (langsomt utviklende diabetes type 1 hos voksne) og nedsatt glukosetoleranse kommer symptomene snikende og utvikler seg ofte over lang tid. Det kan ta måneder og til og med år før du får diagnosen. Dette er fordi kroppen din fortsatt produserer insulin, bare ikke godt nok. Blodsukkeret stiger, men ikke like merkbart som ved diabetes type 1. Derfor er det mange som går rundt med diabetes type 2 uten å være klar over det.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Fastlegen din vil først og fremst måle blodsukkeret ditt, vanligvis langtidsblodsukkeret, også kalt HbA1c. Langtidsblodsukkeret viser hvor mye sukker som har vært bundet til de røde blodlegemene de siste to-tre månedene. Ut fra denne verdien kan man gjøre en gjennomsnittsberegning av hva ditt blodsukker har vært i denne perioden.

- Du har diabetes hvis langtidsblodsukkeret er over eller lik 48 mmol/mol (6,5 %) på to blodprøver tatt på forskjellige dager. 

- Du har forhøyet risiko for diabetes type 2 (også kalt nedsatt glukosetoleranse) hvis langtidsblodsukkeret er mellom 42 og 46 mmol/mol (6,0–6,4 %). Her må du årlig sjekke langtidsblodsukkeret ditt og ta grep, gå ned i vekt og økte aktivitetsnivået, for å forebygge at du får diabetes type 2.  

Andre måter å påvise diabetes på er å måle fastende blodsukker. Ofte måles dette på morgenene før du har rukket å spise frokost. Du har diabetes hvis du får målt fastende blodsukker på 7 mmol/l eller mer. Du kan ta en glukosebelastningstest hvor du må drikke en sukkerblanding for så å måle blodsukkeret etter to timer. Dersom du har et blodsukker på 11,1 mmol/l eller mer, og i tillegg har noen av symptomene over vil legen fastslå diabetes.

Blodsukkermåling

Blodsukkermåling er en viktig del av behandlingen. Ved å lære deg egenmåling av blodsukker kan du få bedre innsikt i egen sykdom, få hjelp til bedre regulering og dermed redusere risikoen for komplikasjoner. Les mer om blodsukkermåling her.

Hvor skal man stikke ved blodsukkermåling? 

Stikk på sidene av fingertuppene. Det gjør mindre vondt enn midt på og er til mindre sjenanse når du bruker fingrene dine. Tommelfinger og pekefinger bruker du mest i det daglige, derfor lar du være å stikke her. Hvis du måler ofte, kan du også stikke på sidene av håndbaken, men da må du ha et annet forstykke på pennen. Bruk alltid en ny lansett og skift stikkstedet hver gang du måler for å unngå å få nedsatt følsomhet i fingertuppene og såre fingertupper.

Men husk å vaske hendene dine FØR du stikker, så resultatet blir mest mulig korrekt! For eksempel kan rester av frukt på fingrene gi for høye resultater.

Helsetjenester som du har krav på ved diabetes:

Folketrygden yter stønad til dekning av blodsukkersenkende medisiner, behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell. Helseforetakene har ansvar for tildelingen av insulinpumper og utstyr for kontinuerlig glukosemåling (CGM).

Kilde: Diabetesforbundet, NHI, Apokus. Helsenorge.no

Oppdatert: Oktober 2020