Når barnet ditt har feber

Feber defineres som temperatur over 38°C  målt i endetarmen. Høy feber defineres som regel over 40 °C eller mer.

Feber er kroppens naturlige reaksjon på en infeksjon - og et tegn på at kroppens immunforsvar fungerer som det skal. Kroppen prøver å danne så mye varme at virus og bakterier ikke skal overleve. Mest effektivt arbeider immunsystemet ved temperatur mellom 38 og 39 °C.

Feber i seg selv er ikke farlig - men er heller et viktig ledd i kroppens forsvar for å bekjempe sykdom! 

Måling av feber

Barn får lettere feber enn voksne, og høy feber behøver ikke bety at barnet er veldig sykt. At barnet for lettere feber skyldes at barnets temperaturregulering fortsatt er ustabil

Kroppstemperaturen reguleres av en 'termostat' i hjernen. Normal kroppstemperatur er mellom 36,0-37,5 °C ,og er noe høyere om kvelden. Barn har normalt noe høyere normaltemperatur enn voksne.

Temperaturen måles i endetarmen (mest pålitelig), munnen eller armhulen. I armhulen må man legge til 0,5 °C . Bruk digitalt termometer. Øretermometer er noe mer usikkert, mer en indikator på om barnet har feber eller ei.

Det er ikke feberen som avgjør hvor sykt barnet er!

Når et barn har feber, betyr det generelle inntrykket av barnet (allmenntilstanden) mer enn hvor høy feberen er! Barnets almenntilstand sier mer hvor sykt barnet er, og om det trenger behandling. Hvor høy feberen er, eller hvor lett den senkes med febernedsettende legemidler har ingen betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Barn kan være i god form og ha feber over 40°C , og bare lett feber ved alvorlig sykdom.

Vurdering av allmenntilstanden hos barn

* Hvordan er barnet i forhold til hvordan det pleier å være? Et barn som er våkent og kvikt, som drikker og leker, er det vanligvis liten fare med, selv om feberen er høy.

* Syke barn som sovner lett og vanskelig lar seg vekke er et urovekkende tegn ved febersykdom.

* Dersom barnet ½-1 time etter febernedsettende legemiddel kvikner til, blir interessert i omgivelsene og leker, er det sjelden en alvorlig infeksjon på gang.

* Barn som er syke og har feber har lett for å bli uttørret dersom de ikke drikker rikelig. Spesielt kombinasjonen av diaré og oppkast kan gi væskeunderskudd.

Tips hva du kan gjøre for å senke temperaturen til barnet

  • Gi barnet rikelig med drikke. Is og kald drikke kan virke kjølende
  • La barnet være lett påkledd. Dette gjør det mulig for barnet å bli kvitt overflødig varme.
  • Temperaturen i rommet bør ikke være over 20 °C (luft gjerne rommet, men unngå trekk)
  • Vask huden til barnet med lunkent vann (aldri kaldt vann da det får blodårene til å trekke seg sammen og stenge varmen inne)

Når og hvordan bør man senke temperaturen?

Kroppens immunforsvar jobber som nevnt mer effektivt ved økt kroppstemperatur og vil sannsynligvis bekjempe infeksjonen raskere hvis barnet har feber. Feber kan sees på som  kroppens venn i forsvaret mot infeksjon. Febernedsettende medisiner kan gjøre det vanskeligere å se hvordan sykdommen utvikler seg og skjule symptomer på hvilken sykdom det er som gir feberen eller smerten.

Barn med temperatur på opptil 39,0 °C som er i god allmenntilstand og drikker godt, har ikke behov for febernedsettende medisin.

Febernedsettende medisiner

Paracetamol, eks Paracet, Pinex og Panodil, er førstevalg ved behandling av smerte og feber hos baby og barn. Disse legemidlene demper plagsom feber, men gjør ikke barnet fortere friskt. Paracetamol finnes i ulike varianter/legemiddelformer tilpasset barnets vekt og alder.

Ibuprofen, eks Ibux, Ibumetin og Nurofen, er andrevalg til barn over 1 år. Disse legemidlene kan forårsake nyresvikt hvis barnet ikke får i seg nok drikke. Barn som kaster opp eller har kraftig diare, og ikke drikker, bør unngå ibuprofen.

NB! Ibuprofen legemidler skal IKKE brukes om barnet har vannkopper, da legemidlet kan gi alvorlige hudkomplikasjoner!

Mikstur og smeltetabletter er lette å gi små barn og anbefales som førstevalg. Disse gir også raskest effekt.

*Mikstur er medisin i flytende form med smakstilsetning, egnet til barn mellom 0-7 år. Mikstur virker noe raskere enn tabletter. Doseringen avhenger av alder/vekten til barnet.

*Smeltetabletter  løses opp i munnen og svelges med spyttet, og er et enkelt alternativ når barnet er over 12 kg (ca 1½ år). Til barn under 3 år skal smeltetablettene oppløses i en teskje vann eller melk før det gis til barnet, dette for å unngå at tablettgranulatet inhaleres. Til barn over 3 år kan smeltetabletten oppløses i munnen.

*Stikkpiller anbefales hvis barnet spytter ut medisiner gitt via munnen, eller ved kalvme og oppkast. Det tar noe lengre tid før stikkpillene virker og hvor mye av virkestoffet fra stikkpillene som tas opp varierer fra barn til barn. Stikkpiller innføres i endetarmen og kan brukes fra nyfødt baby og finnes i ulike styrker avhengig av vekt/alder

*Granulat er små korn som helles rett på tungen til barnet og svelges så uten vann. Granulat er smakstilsatt og kan brukes fra 17 kg, ca 4 år og oppover.

Visste du at paracetamol, som Paracet, finnes i ulike doseringsformer som kan virke raskere enn tabletter?

Hva bør du følge med på hvis barnet har feber?

Det er viktigere å observere barnets allmenntilstand enn temperaturen. De aller fleste småbarn tåler feber godt. 

Vær oppmerksom på dehydrering ved feber!

For hver grad temperaturen stiger, øker kroppens væsletap med 10 %.

Barn under 1 år er spesielt utsatt for rask dehydrering. Dehydrering kommer oftest ved feber kombinasjonert med oppkast og diare.

Få barnet til å drikke mer ved å:

  • ha en drikkeflaske lett tilgjengelig
  • gi barnet det han ønsker å drikke
  • prøv med sugerør, teskje eller engangssprøyte (gi lite drikke, men ofte)

Hvis barnet ikke får i seg drikke, må man av og til "tvinge det" med f.ks en engangssprøyte-uten spiss. Sett sprøyten mellom kinnet og tannrekken. Sprut inn 2-6 ml av gangen. Barnet vil svelge unna.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis barnet er under 3 måneder og har feber (sepbarn tåler feber dårligere enn større barn)
  • Hvis barnet har en temperatur høyere enn 40°C
  • Feberen går ikke ned etter to-tre dager.
  • Barnet virker svært medtatt, og det er vanskelig å få kontakt med barnet.
  • Ved tegn på dehydrering som tørre bleier eller manglende tissing siste 12 timer

Ved pustevansker:

  • Barnet har vondt for å puste eller pusten er veldig rask (puster raskere enn 60 ganger pr minutt)
  • Huden mellom ribbena trekker seg innover
  • Barnet puster  med magen

Ved tegn på hjernehinnebetennelse: 

  • Barnet har utslett som rødfiolette prikker som ikke går bort når et glass trykkes mot huden. 
  • Barnet har stiv nakke (sjekk om barnet klarer å legge haken på brystkassen)

Kilde:

Norsk Helseinformatikk, leverandørinfo

Oppdatert 14.01.2020