Type 1-diabetes

Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge voksne.

Personer med type 1-diabetes slutter å produsere insulin.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom.

Av grunner vi ikke kjenner til, oppfatter kroppens immunsystem de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelegger dem. Dette gir kraftige symptomer, og derfor blir diagnosen stilt raskt. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.

Personer med diabetes type 1 må derfor ha tilførsel av insulin for å leve, gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe.

Symptomer på diabetes type 1

​De fleste som får diabetes type 1, har tydelige symptomer på grunn av sykdommen.

Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er:

tørste

stadig behov for å tisse

vekttap

slapphet

Undersøkelse og diagnose

​Type 1-diabetes gir tydelige symptomer og en blodsukkermåling er som regel nok for å stille diagnosen.

Hvordan behandles diabetes type 1 ?

Det finnes ingen kur mot diabetes type 1.

Behandling av diabetes type 1 er motivasjon, kunnskap, kost, fysisk aktivitet og medisiner.

Opplæring og kunnskap om egen sykdom er en forutsetning for god egenomsorg. Men å oppnå en god diabeteskontroll kan ta tid – alt kan ikke læres på en gang.

Utviklingen av nye hjelpemidler og medisiner har gitt personer med diabetes en lettere hverdag. Bedre behandlingsmetoder og ny kunnskap om betydningen av sunt kosthold, fysisk aktivitet og egenomsorg minsker sjansene for å utvikle alvorlige komplikasjoner.

Alle med diabetes type 1 er avhengig av å tilføre kroppen insulin, i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæsken i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.

Noe av det første og viktigste du må lære, er å måle blodsukker og sette insulin. For noen går dette greit, mens andre trenger mer tid. Etter kort tids behandling med insulin, vil de aller fleste oppleve at allmenntilstanden bedres.

Blodsukker

 

Blodsukkermåling er en viktig del av behandlingen. Hvilke behov og mål man har for blodsukkerkontrollen, og hvordan måleresultatene skal brukes, varierer fra person til person og bør diskuteres med legen. Ved å lære deg egenmåling av blodsukker kan du få bedre innsikt i egen sykdom, få hjelp til bedre regulering og dermed redusere risikoen for komplikasjoner.

Blodsukkeret bør ideelt sett ligge fastende mellom 4 og 7 mmol/l, og helst lavere enn 10 mmol/l et par timer etter et måltid.

Ved hjelp av HbA1c (langtidsblodsukker) og fastende blodsukker kan legen vurdere blodsukkerreguleringen din sammen med deg.

Kontroll av vekt, blodtrykk, kolesterol og triglycerider er også viktig – samt årlige undersøkelser av øyne, føtter og nyrer. Nyrene kontrolleres både ved hjelp av en blodprøve og ved å måle mengden av eggehvite i urinen

Blodsukkermåling - Hvor skal man stikke?

Stikk på sidene av fingertuppene. Det gjør mindre vondt enn midt på og er til mindre sjenanse når du bruker fingrene dine. Tommelfinger og pekefinger bruker du mest i det daglige, derfor lar du være å stikke her. Hvis du måler ofte, kan du også stikke på sidene av håndbaken, men da må du ha et annet forstykke på pennen. Du bør variere stikksted og passe på å bruke ny lansett hver gang for å unngå harde, såre fingertupper.

Men husk å vaske hendene dine FØR du stikker, så resultatet blir mest mulig korrekt! Frukt på fingrene kan for eksempel gi for høye resultater.

Les mer om blodsukkermåling her:

Skift nål/kanyle for hver gang du stikker deg!

Nåler til injeksjon av insulin bør ikke brukes mer enn èn gang. For hvert stikk blir nålen skadet. Å brukes en skadet nål fører til at hudskadene blir større. Dette øker risikoen for at det danner seg fettputer i nålen. Disse fettputene kan påvirke insulinmengden som kommer ut av nålen.

Ved gjenbruk av nålen slites også silikonlaget som nålen er dekket med. Når silikonlaget slites vekk, kommer nikkelet i nålet frem og dette øker risikoen fir nikkelallergi.

Kilde: Diabetesforbundet, NHI, Apokus. Helsenorge.no