Bilkjøring og trafikkfarlige legemidler

Bruk av enkelte legemidler kan påvirke dine kjøreferdigheter. Har du begynt på nye medisiner, endret doser eller er usikker på om legemidler du står på kan påvirke dine ferdigheter som sjåfør - ta kontakt med lege!

Hovedansvar for riktig bruk ligger hos legen og deg som bruker legemidlet

De fleste vet at rusmidler og alkohol ikke er forenelig med biljøring, men visste du at mange legemidler kan påvirke din kjøreevne? Det er ikke alltid ett riktig svar på hvilke legemidler som kan påvirke helsetilstand og ferdigheter som sjåfør. Dette kan avhenge av dose, hvor lenge man har brukt legemidlet, om man bruker flere legemidler og den generelle helsen. Lege må derfor gjøre individuelle vurderinger. Du som sjåfør har også et ansvar og skal alltid avstå fra bilkjøring om du opplever at legemidler påvirker din reaksjonsevne, konsentrasjon og våkenhet. 

Rød varseltrekant

De fleste legemidlene som påvirker sentralnervesystemet og som ved bruk kan gjøre at man blir trøtt eller sløv, er merket med rød varseltrekant.

Rød varseltrekant betyr at myndigheter har gitt detaljerte regler for legemidlet og bilkjøring. For noen legemidler med varseltrekant kan man kjøre bil om det brukes nøyaktig slik myndighetene har bestemt. Dette dreier seg om fastsatte maksdoser, tid siden siste dose, og om det er langvarig eller sporadisk bruk. Flere legemidler uten varseltrekant kan også gjøre deg uegnet til å kjøre bil, derfor må du og lege sammen gjøre en individuell vurdering på om du kan kjøre bil.

Hvorvidt du kan bruke et legemiddel som er merket med rød varseltrekant og samtidig kjøre bil er avhengig av dosering, din helse og samtidig bruk av andre legemidler. Det er legen som skriver resepten som må avklare dette sammen med deg som pasient.

Helsekravene dreier seg også om sykdommer og bruk av ulike medisiner som gjør at du IKKE kan kjøre på en trafikksikker måte. Det kan være at du har en sykdom hvor du kan risikere å miste bevisstheten, som feks noen former for epilepsi. Et annet eksempel er at du har vært hos tannlegen og fått sterke smertestillende medisiner etter du har trekt en visdomstann.

Veitrafikkloven satte i oktober 2016 nye regler for bruk av medikamenter og bilkjøring og innskjerper reglene hva som er tillatt å bruke av medisiner. Formålet med helsekravet er å øke trafikksikkerheten.

Legemidler som er merket med varseltrekant

Vi snakker her om bruk av beroligende eller bedøvende midler som sovemedisiner, sterkere smertestillende medisiner eller vanedannende medisiner (B-preparater) i doser som reduserer oppmerksomhet eller kjøreevne. Slike medikamenter kan nedsette oppmerksomheten, gi mindre kritisk vurderingsevne, gi lengre reaksjonsevne, redusert evne til å utføre raseke bevegelser og ta raske avgjørelser. I tillegg kan de gi deg tretthetsfølelse. Det gjør at legemidler du tidligere har kunnet bruke, nå er satt begrensinger på, slik at de ikke kan brukes lenger eller evt må dosen reduseres.

Det er i tillegg viktig å være klar over at dersom man tar slike legemidler sammen med alkohol vil alle disse effektene forsterkes.

Statens legemiddelverk utarbeidet i Juni 2018 varseltrekantlisten som er en oversikt over reseptbelagte legemidler som er definert i Førerkortforskriften at kan påvirke kjøreevnen. 

Varseltrekantlisten omfatter blant annet disse legemidlene

  • Beroligende middel: Diazepam (eks. Stesolid, Valium, Vival) , Oksazepam (eks. Sobril), Klonazepam (eks. Rivotril)  og Alprazolam (eks Xanor)  
  • Sovemiddel: Zolpidem (eks. Stilnoct, Zolpidem) ,Nitrazepam (eks.Apodorm, Mogadon) og Zopiklon (eks. Imovane, Zopiklon)
  • Eldre Anithistamin som hovedsaklig brukes til innsovning eller mot kløe: Alimemazin (eks. Vallergan),  Prometazin  (eks. Phenergan) og Hydroksyzin (eks. Atarax) 
  • Sterke smertestillende (opoider) til kort og langvarig smertelindring: Eks Paralgin forte, Pinex forte, Nobligan, Tramadol, Fentanyl, osv

Vegtrafikkloven sier følgende:

«Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.»

 

Bruk av sterke smertestillende (opiater) og bilkjøring

Opiater brukes til behandling av sterke smerter og de har til felles at de kan virke sløvende og søvndyssende. Pasienter som bruker dette tilvenner seg raskt ruseffekten, og når legemidlene brukes alene over tid og innenfor vanlige doser mister en ikke automatisk retten til å ha førerkort. Hvis man derimot opplever sløvhet, blir trøtt eller redusert reaksjonsevne er det ikke lov å kjøre bil. De nye reglene stiller blant annet konkrete krav om hvor mye du kan ta per døgn, og at du ikke kan kjøre en viss tid etter med mindre du endrer styrke eller mengde medisin. I oppstart av behandlingen og ved hver doseøkning er det forbudt å kjøre bil i en til to uker. Legen er forpliktet til å informere om dette. 

Faste doser Tramadol/Nobligan og Paralgin forte og bilkjøring

Tar du sterke smertestillende legemidler i vanlige doser har du lov til å kjøre bil så lenge medisinene er brukt over tid for en kronisk tilstand. Med de nye reglene gjelder dette bare dersom du tar medisinen slik at dosen er jevnt fordelt igjennom dagen. Det vil for eksempel tilsvare Paralgin Forte eller Tramadol/Nobligan tre ganger daglig. 

Sporadisk bruk.

Ved kortvarig bruk i inntil en uke ved akutte tilstander og inntak igjennom hele døgnet, vurderes at kjøreevnen er såpass redusert at det ikke er lov til å kjøre bil. Et eksempel kan være etter tanntrekking. Her bør du vente med å kjøre bil til legemiddelet er ute av kroppen.

Kilder: Norsk helseinformatikk, Felleskatalogen

Oppdatert: Juni 2020